Nybygget i Elgseter gate 10 skal hete Helgasetr. Et feminint navn, mener rektor, innleggsforfatterne er uenige.  Foto: Backe og Link Arikitekturs

Synliggjør historiske vitenskapskvinner

Det vakte oppsikt da det ble annonsert at NTNUs nye bygg for helse- og sosialfag skal få navnet «Helgasetr». Ved NTNUs campuser er det dermed en rekke ulike typer navn på bygg: Noen har navn etter fagfelt (kjemiblokkene), andre har gammelnorskklingende navn (Akrinn), og noen er oppkalt etter historiske personer (Schøninghuset).

LES OGSÅ INNLEGGET: Elgeseter gate 10 bør kalles opp etter NTNU-pionér Rigmor Austgulen

Med den nylige bevilgninga til campussamling på Gløshaugen er det viktigere enn noen gang at universitetet gjør bevisste og begrunna valg om navn på nye bygninger, gater og torg. I det følgende skal vi argumentere for at campusutbygginga er en mulighet til å anerkjenne også kvinners bidrag til Trondheims vitenskapshistorie.

Ifølge både navneutvalget og rektor Anne Borg er «Helgasetr» en feminin variant av områdenavnet. Dette sies flere ganger i pressemeldinga om navnevalget, men det går ikke fram nøyaktig hva de mener gjør navnet feminint. Vi går ut fra at det er førsteleddet «Helga» (hva anna skulle det være?).

LES OGSÅ: Kvinnenavn i bybildet

Har de høyt utdanna medlemmene i navneutvalget virkelig trodd at dette er kvinnenavnet «Helga»? Det er det altså ikke – det er ei bøyingsform av det gammelnorske ordet for «hellig». Kanskje har utvalget vært klare over dette, men likevel tenkt at så lenge navnet inneholder et kvinnenavn, er det greit. I så fall har mange deler av campus allerede kvinnelige navn: Gunnerus, Realfagbygget, Brattørkaia

Det ligger nær å lese påstanden fra navneutvalget og rektor som et svar på ei oppfordring fra flere NTNU-ansatte om å kalle opp bygget etter Rigmor Austgulen, en pioner i medisinutdanninga og i opprettelsen av NTNU. Forslagsstillerne framhever nemlig at kvinners bidrag til historien bør anerkjennes i bybildet.

Når universitetet både ser bort fra denne oppfordringa, og velger å presentere det valgte navnet som «feminint», viser det en urovekkende mangel på oppmerksomhet om hvorfor mange ansatte mener dette er viktig.

LES OGSÅ: Design og bærekraft for i dag, i morgen og fremtiden

Vi vil med dette på det sterkeste oppfordre vår arbeidsgiver til å ta på alvor ønsket om å synliggjøre kvinners bidrag til vitenskapen, og ikke gjemme seg bak at tilfeldige historiske navn har «feminint tilsnitt».

Derfor vil vi også gjerne hjelpe campusutviklerne med noen aktuelle navn: Kristine Bonnevie (Norges første kvinnelige professor), Eva Sivertsen (foregangskvinne i språkvitenskapen), Idun Reiten (internasjonalt anerkjent professor i matematikk), May-Britt Moser (begrunnelse unødvendig). Og Rigmor Austgulen er heldigvis fremdeles tilgjengelig.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter