Det har skjedd mye siden Jens Stoltenbergs «månelanding» havarerte. Mye av det har skjedd i Trondheim, skriver Torgeir Anda.  Foto: jens petter søraa (Arkiv)

Fangst, lagring og følelser

Det å fange og lagre CO2 er tvingende nødvendig for å løse klimakrisen. Nå har regjeringen vedtatt å gjennomføre et revolusjonerende prosjekt til 25 milliarder kroner. Det overraskende er at det ikke møtes med mer begeistring. Det kan skyldes at teknologisk nybrottsarbeid, som fangst og lagring, ikke umiddelbart appellerer til våre følelser. Det burde det gjøre.

Å si ja til framtidsrettede menneskeskapte klimaløsninger er viktigere enn å si nei til det vi vil ha mindre av. Det er ikke mulig å nå klimamålene uten at vi knekker koden med fangst og lagring.

Ingen vet det bedre enn Nils A. Røkke, direktør for bærekraft i Sintef Energi. Han sier det slik i Adressa: «Det har vært en ørkenvandring i 20 år. Nå kan den være over. Dette er en gledens dag. Norge viser nå vei for Europa.»

Planen er å fange CO2 fra Norcems sementfabrikk i Brevik. Derfra skal flytende CO2 fraktes med skip til en mottaksterminal i Øygarden, for så å pumpes gjennom rør til et lager under havbunnen på norsk sokkel. Samlet er dette det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Sementproduksjonen står for seks-syv prosent av utslippene av CO2. Den planlagte årlige karbonfangsten i Brevik på 400 000 tonn tilsvarende utslippene fra 200 000 biler.

En stor del av verdens CO2-utslipp kommer fra slike enkeltpunkter som er egnet til fangst og lagring. I Trondheim står forbrenningsanlegget på Heimdal for rundt en fjerdedel av CO2-utslippene. Da det ble bygget var det et miljøprosjekt; det kan igjen bli et miljøprosjekt når vi får fangst og lagring.

Regjeringen åpner for å stille med tre milliarder kroner til CO2-fangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Her må eierne finne finansieringen av resten. Jeg håper de lykkes slik at alle slike anlegg fjerner klimautslippene. Her må Trondheim legge press på statseide Statkraft, og vi som politikere må presse på for å få nye vedtak raskest mulig.

Storstilt satsing på fangst og lagring kan bli en ny betydelig industri for Norge. Det kan skapes nye arbeidsplasser og bli noe vi kan eksportere i stor stil. Dette er noe hele verden trenger. Det er ikke tilfeldig at Kjell Inge Røkke, og hans Aker, nå skal satse stort på dette området. Det er naturlig fordi vi i Norge har stor kompetanse gjennom en avansert industri knyttet til olje- og gassbransjen.

«Navnebror» Røkke i Sintef sier det slik: «Regjeringen tenker riktig når de gjør dette til et prosjekt som kan ta imot CO2 fra Europa. Prosjektet kan gi store ringvirkninger». Det betyr mange arbeidsplasser og økt eksport.

LES MER: Hvis hun lykkes, vil det gjøre klimakrisen litt mindre

Det har skjedd mye siden Jens Stoltenbergs «månelanding» havarerte. Mye av det har skjedd i Trondheim. Her er verdens største forskningssenter innen fangst og lagring. Det blir dyrt å få til et slikt revolusjonerende prosjekt, men det blir dyrere hvis vi ikke finner de menneskeskapte klimaløsningene. I et slikt prosjekt er det alltid stor risiko, men den risikoen må vi ta.

Denne gangen kan vi ikke mislykkes.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter