Grønt Punkt Norge sier i en nylig publisert TV-reklame at resirkulering vil føre til «at vi slipper å hogge ned trær, suge ut olje og sende folk ned i gruver». Er det virkelig slik at resirkulering er løsningen på alt? spør de to debattantene.   Foto: Grønt Punkt Norge

Gjenvinning er bare en liten del av løsningen

Grønt Punkt Norge sier i en nylig publisert TV-reklame at resirkulering vil føre til «at vi slipper å hogge ned trær, suge ut olje og sende folk ned i gruver». Er det virkelig slik at resirkulering er løsningen på alt?

I 2018 «brukte» hver nordmann 13 tonn med norskproduserte mineralråstoffer, det aller meste av dette er byggeråstoffer som blant annet gikk til bygging av veier, boliger og jernbane. Men også andre mineraler og metaller som er nødvendig for vårt høyteknologiske samfunn. Mineralråstoffene utvinnes fra dagbrudd eller anlegg under jord gjennom mineralutvinning og er underlagt strenge miljøbestemmelser. Resirkulerings- og gjenvinningsdiskusjonen fokuserer mest på metaller som kobber, gull, aluminium og andre mer spesielle metaller som litium, sjeldne jordartsmetaller og kobolt som er viktige for utvikling av grønne teknologier. På grunn av økt etterspørsel og fordi alle disse råstoffene har en lang oppholdstid i kretsløpet, kan ikke etterspørselen dekkes utelukkende ved gjenvinning. Det er rett og slett ikke nok brukt råstoff å gjenvinne. Mange av disse råstoffene blir først tilgjengelig for gjenvinning om 20-30 år, levetiden for mye av infrastrukturen.

LES OGSÅ: Aker Solutions: Norge kan redusere utslipp – med Trondheim i front

Vi er midt i et grønt skifte. Vi går mot en e-mobilitet med en høyere andel elektriske biler og en energiproduksjon og med stadig lavere karbonavtrykk. Det er i hvert fall manges målsetning. Et slikt skifte med større grad av fornybar energi vil kreve mineraler som knapt er blitt utvunnet ennå. Hvordan skal man kunne gjenvinne noe som ikke er fremstilt ennå og inkludert i ferdige produkter?

Når metaller brukes til ulike formål, blandes de med små mengder andre grunnstoff som gir metallet spesifikke egenskaper. Skal gjenvinning være effektivt, må det være mulig å separere de ulike bestanddelene. Det finnes teknikker for å gjøre dette, men enkelte av disse separasjonsstegene er svært kostbare. Fremtidig produktdesign må derfor fokusere på å lage produkter som

  1. ikke går i stykker
  2. lar seg reparere og
  3. dersom den ikke lar seg reparere, er mulig å gjenvinne.

Les også: Varsler full stans ved Kværner Verdal neste år

I dagens bruk-og-kast-samfunn omgir vi oss ikke med denne typen produkter og vi er dessverre ikke villig til å betale den kostnaden en slik designfilosofi vil koste. Et produkt lages ikke for å vare, det lages ikke for å repareres og det lages ikke nødvendigvis for å separere og gjenvinne de ulike innsatsfaktorene.

Mineralutvinning har som all annen menneskelig aktivitet et fotavtrykk. Det må vi akseptere dersom vi skal ta vare på nåværende generasjon og se til at samfunnet utvikles i en ønsket retning. Norsk mineralindustri er i verdensklasse når det gjelder å minimere dette fotavtrykket og de driver under et svært strengt regelverk. Norge er en storforbruker av mineralske råstoff og utvinning av mineraler her hjemme er sammenlignet med deler av internasjonal mineralutvinning, svært miljøvennlig.

TV-reklamen til Grønt Punkt viser at det er nødvendig å spre mer informasjon og kunnskap om hvilken betydning mineralutvinning spiller i vårt samfunn. Mineraler, metaller og mineralutvinning er ikke et problem i det grønne skiftet vi står overfor, men er en del av løsningen sammen med økt gjenvinning og resirkulering.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter