Rep på oljeplattformen Åsgard B FOTO: RUNE PETTER NESS  Foto: Rune Petter Ness

Oljealderen er over

Norge har undertegnet Paris-avtalen, der målet er å holde den globale temperaturøkningen godt under to grader. Det haster med å sette i gang en omstilling av samfunnet om dette målet skal nås. Verdens klimagassutslipp må halveres innen 2030. FN’s klimapanel skriver i sin halvannengraders-rapport: Å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius vil kreve raske, vidtrekkende og enestående endringer i alle aspekter av samfunnet.

En gryende omstilling er på gang, drevet av klimapolitikk og stadig billigere fornybar energi. Det går imidlertid sakte, og klimaendringene vil eskalere så lenge vi forbrenner fossil energi.

Vi kan diskutere hvor raskt vi bør kutte, men det aller viktigste spørsmålet norske politikere bør stille seg er: Hvordan kan Norge innrette sin oljepolitikk slik at omstillingen går så raskt som mulig? Det står altfor mye på spill til at lønnsomhet kan være det eneste hensynet som gjelder.

LES KOMMENTAREN: Altfor mange nye jobber forsvinner

Norge er verdens 7. største eksportør av klimagassen CO2. Myndighetene planlegger å øke produksjonen på norsk sokkel, og har lyst ut nye konsesjoner i det sårbare Barentshavet. Leterefusjonsordningen og krisepakken for oljenæringen er subsidier som bidrar til økt leting og utvinning.

Norge har ingen planer om å nedskalere oljeproduksjonen i tråd med målene i Paris-avtalen. Dersom verden skulle nå målene, så vil mange investeringer og oljereserver bli verdiløse. Vi kan risikere å tape store penger samtidig som vi bremser den grønne omstillingen. Dette er den store elefanten i rommet.

LES OGSÅ: Uten sort bunnlinje blir det ikke grønt skifte

Myndighetene og oljeindustrien argumenterer med at det er forbruket som må kuttes, ikke produksjonen. Det vitner om liten forståelse for hvordan det frie markedet fungerer. Overflod av olje og gass i markedet fører til lave priser og økt forbruk. Et redusert tilbud av fossil energi fører til høye priser, og det vil akselerere teknologiutvikling og investeringer i fornybar energi og alternative råstoffer.

Å subsidiere produksjon av et produkt verden trenger mindre av er dårlig klimapolitikk og dårlig økonomi. Den grønne omstillingen hadde gått raskere om Norge ikke hadde stått på bremsene.

Extinction Rebellion Norge krever nå at myndighetene tar foten av bremsepedalen. Den 21. september vil vi gjennomføre forstyrrende aksjoner i Oslo for å få politikere, media og folk flest til å prate om elefanten i rommet.

LES OGSÅ: Hvor grønt er det grønne skiftet?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter