Slag eller en viktig faglig diskusjon om Stiklestadmuseene

«Slaget om Stiklestad Nasjonale Kultursenter» - kommentar og spørsmål til kronikk i Adresseavisen, 2. september, 2020.

Det er i utgangspunktet flott at NTNU Vitenskapsmuseet ved professor Axel Christophersen og professor emeritus Lars Stenvik, engasjerer seg i Stiklestad Nasjonale Kultursenters framtid og utvikling.

Det er også bra at de påpeker viktigheten av og nødvendigheten av samarbeid med forskningsmiljø både ved NTNU og andre universitet i inn- og utland for å skape ny kunnskap og god formidling av Olav den helliges virkningshistorie. Ikke minst blir dette viktig fram mot 2030. Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har som kjent tatt på seg en stor og viktig oppgave knyttet til markeringen av at det da er 1000 år siden slaget på Stiklestad.

LES KOMMENTAREN: Slag på Stiklestad igjen - 990 år etter

Det er likevel med undring jeg leser kronikken. Håpet mitt var at jeg skulle bli mer opplyst av hva Christophersen og Stenvik skriver om temaet. Det ble jeg ikke.

At SNK har et mangfold av oppgaver er kjent, og derfor er det viktig at ledelsen og eierne av SNK forsøker å finne gode løsninger for videre drift. Det er også kjent gjennom offentlige dokumenter og media at det er en viss uenighet om de veivalg som må fattes. Følelsene er i sving og det er naturlig nok mye følelser knyttet til Stiklestad i regionen.

Hvorfor er det nødvendig å skrive at ledelsen og styret ved SNK mangler kompetanse og kunnskaper om museumsdrift? Er ikke dette et forsøk på hersketeknikk?

Kan dere nevne eksempler på «forslitte Public Management-grep» som noen angivelig har foreslått?

SNK ble i 2004 et konsolidert museum. Dette skjedde i forbindelse med den nasjonale museumsreformen. Egge museum, Stjørdal museum, Nils Aas Kunstnerverksted og Levanger fotomuseum beskrives som lokale museer. Er ikke disse fire museene som dere beskriver som lokalmuseer, betydningsfulle i regional og nasjonal sammenheng?

LES OGSÅ: Hvem tar ansvar for Stiklestad?

Dere påstår at det «...hersker i det hele tatt et foruroligende underskudd av museumsfaglig kompetanse i hele prosessen» og at «I stedet (for faglig skjønn og vurderinger) har man startet en mer tvilsomt begrunnet diskusjon om hvordan man kan slakte gjøkalven og fordele byttet». På hvilket kunnskapsgrunnlag baserer dere disse påstandene?

Mot slutten hevder dere at SNK støtter seg på «utdaterte oppfatninger av hva et museum skal drive med». Hvilke oppfatninger er utdatert?

Det er viktig med et engasjement både internt og eksternt i denne saken, og det er like så viktig å møte ulike forslag og meninger på en konstruktiv måte. Dette er ikke et slag, men en åpen og konstruktiv diskusjon om SNKs framtid. Til slutt er det styret og ledelsen ved SNK som skal ta de viktige strategiske valg på museumsfaglig.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter