«Retten» til å krenke religiøse mennesker mens rettsstaten knaker i sammenføyningene

Nok en gang åpnes det for krenking i den kollektive debatt. Generell politisk krenking, krenking av kjønn, krenking av flyreisende og av kvinner nå i det politiske sjikt.

LES OGSÅ: Retten til å krenke Profeten

Ja, behovet for krenking av alle mulige grupperinger er oppe og vaker. Hva består behovet for å krenke og såre troende, religiøse mennesker i? Er det et privat oppladet og ubearbeidet sinne som søker sitt utløp ?

Religionsfrihet er et begrep som nå bør luftes! Hvor oppstår behov for og aksept for å krenke andre mennesker? Å krenke er et ord for å såre, fornærme eller «belittling» av andre mennesker som ikke er eller tror på det samme som de selv. Tilhører denne talefrihet en «opplyst» tidsalder med velernærte, kultiverte og dannede mennesker?

Nei og atter nei!

LES OGSÅ: Ytringsfrihet, demokrati og bibliotekene våre

Dette gir assosiasjoner til den mørke middelalder- det unyanserte syn der respekt for de andres tro er nullet ut. La de andre være i fred og få komme hjem! De krenker ingen av oss med sin tro.

Kvinnemishandling har ikke med religion å gjøre. Det har derimot psykologi, arv og kjønnsrolle-mønster. Når det underbevisste folkedypet slippes løs, og gies fritt spillerom i alle medier er ikke alt som det skal være.

Hvorfor gi det rom og plass når målskiven er sårbare flyktninger som strever med å finne hjem og taes inn i stuevarmen i vårt kalde land. De som har flyktet fra grusomme kriger ,har mistet sine nærmeste og alt de eier. De kommer til Norge i takknemlighet for å bli tatt imot til fred.

Å kunne komme «hjem» - finne ro og starte på ny. Uten språk og uten nettverk! De som ankommer «Mor Norge» med sine unike kulturer og lange kunsthistorisk skjønnhet og kompleksitet.

Religion oppstår når alt er tapt og mistet.

Alle mennesker er ikke super-rasjonalister eller trives i det pseudovidenskapelige trange rom der alt har prislapper og regnes som materialer i markedsøkonomiens spill om pengene. Der alt er under kontroll og mennesker i sin mangfoldighet blir vare i rasjonalitetens trange rom.

Den materialistiske, rasjonelle tidsånd stiller seg over Gud, sårbare menneskeliv, mirakler eller det uforklarlige store inkludert døden.

Respekt er og et begrep som behøver å luftes lenge.

Den etymologiske betydning av begrepet er verdt å reflektere over: Respekt, fra latin re-spectare, re-spect betyr å se en gang til - med andre ord: å reflektere for å forstå.

Ja til religionsfrihet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter