Helt siden vi flyttet inn i ny Kvinneklinikk i 2006 har klinikken «spart penger» på å stenge barselsenger, skriver tillitsvalgte Elin Halsen Vevelstad (bildet) og Sara Aaskov ved St. Olav.  Foto: Jan Langhaug

Opplevelser i fødsel- og barselomsorgen

Det har den siste tiden vært flere leserinnlegg og reportasjer i media om opplevelser i fødsel- og barselomsorgen på St. Olavs hospital. Som jordmødre på føde og barsel, og tillitsvalgte i Den Norske Jordmorforening, ønsker vi å gi våre innspill til denne debatten.

LES OGSÅ: - De rekker knapt å spise matpakken sin

Vi synes det er trist at kvinner får dårlig oppfølging i barselomsorgen. Samtidig har vi sett over år at barselomsorgen har utviklet seg i feil retning. Kompetanse og kapasitet på barsel er naturlig nok ekstra sårbar i forbindelse med avviklingen av sommerferien, men det er dessverre et problem også utenom ferieperioden.

LES OGSÅ: Barselopprør! Jeg er en av de fødende

Det er mange grunner til at det har blitt slik. En av dem er at helseforetakene styres etter prinsipper som brukes i det private næringsliv. Etter at innsatsstyrt finansiering ble innført, ble DRG (diagnoserelaterte grupper) brukt som grunnlag for betalingen. DRG innenfor fødselsomsorgen gir lavere inntjening enn på andre områder i helsevesenet, og det er derfor vanskelig å få nok inntekter til å balansere utgiftene.

Vi i DNJ mener at innsatsstyrt finansiering ikke fungerer i fødselsomsorgen. Utgiftene i fødselsomsorgen er lønn til de ansatte som skal gi trygg og god oppfølging til kvinnene og de nyfødte, før, under og etter fødsel. Når budsjettene sprekker, er kutt i bemanning og stenging av senger det tiltaket ledelsen har tatt i bruk.

Helt siden vi flyttet inn i ny Kvinneklinikk i 2006 har klinikken «spart penger» på å stenge barselsenger, skriver tillitsvalgte Elin Halsen Vevelstad (bildet) og Sara Aaskov ved St. Olav.  Foto: Espen Bakken (Arkiv)

LES OGSÅ: Som nybakt bestemor stiller jeg meg helhjerta bak barsel-opprøret!

Helt siden vi flyttet inn i ny Kvinneklinikk i 2006 har klinikken «spart penger» på å stenge barselsenger. Det er innlysende at det ble dyrere å organisere driften fra store 4-sengs rom slik det var i de gamle barselavdelingene, til bare enerom med plass til partner i det nye.

Fra 2016 til 2018 gikk fødselstallet ned, og fra 1. september 2018 ble syv barselsenger stengt permanent, mens plasser i barselhotellet ble redusert fra 15 til 12 rom.

En annen årsak til en gradvis dårligere barselomsorg er måten driften er organisert på.

LES OGSÅ: Jeg får vondt inni meg når jeg hører fødendes opplevelser

Fødeavdelingen har gjennomgått en omorganisering i løpet av de siste to årene. Det har vært mye intern motstand mot omorganiseringen av frykt for dårligere kapasitet. Omorganiseringen ble lansert som et sparetiltak, men fortsatte som kvalitetsforbedringstiltak.

Etter vår oppfatning har det vært en kvalitetsforbedring i de fleste seksjoner, bortsett fra i barselseksjonen. Der har vi nå 20 rom for mor, nyfødt barn og eventuelt partner. Her ligger de mødrene som har hatt kompliserte fødsler eller har en sykdom som gjør at de ikke kan ligge i barselhotellet. Her kan det også ligge friske mødre, men da har ofte barnet en tilstand som gjør at det kreves ekstra oppfølging. Og det er altså i denne seksjonen vi har den største andelen vikarer uten jordmor- eller barnepleierutdanning.

LES LEDEREN: Lytt til barselopprøret

Reduksjonen av senger har gått bra i stille perioder, men ofte er alle rommene opptatt i barselseksjonen. Selv om antall fødsler har gått ned, beskriver personalet at en ny barselkvinne er på plass i rommet før gulvet har tørket etter vaskingen fra den forrige.

Kvinnene ligger ofte lenge på føderommet og venter på plass i barsel, der liggetiden er redusert til et minimum. Personalet må prioritere arbeidsoppgaver hardt, og ammeveiledning som burde være et hovedfokus på barsel, blir ofte skadelidende . Det sliter på personalet å ikke kunne møte kvinnenes behov og sykefraværet har lenge vært skyhøyt på barsel. På toppen av det hele har altså personalet i år fått ekstra oppgaver som følge av strenge smitteverntiltak.

LES OGSÅ: Dagens føde- og barselpraksis

Vi tillitsvalgte har sagt ifra gang på gang at vi er bekymret for redusert kvalitet og veldig krevende arbeidsforhold i barsel. Turnus har ikke blitt godkjent av oss tillitsvalgte på grunn av manglende ansatte på helg, såkalte «hull i turnus». Det har blitt ansatt medisin- og sykepleierstudenter i faste helgestillinger, fordi man ikke kan ansette jordmødre eller barnepleiere i små helgestillinger.

I mars publiserte Helsedirektoratet rapporten Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem som støtter det vi lenge har pekt på. Det er behov for økt kompetanse og ressurser, spesielt i de store kvinneklinikkene hvor det er flest risikofødende.

LES OGSÅ: Å føde - er det bare en gledelig begivenhet?

De fødende er blitt eldre, flere har høyere BMI og flere har ressurskrevende sykdommer i svangerskapet.

Rapporten sier også at det kan se ut som at oppfølgingen av mor og barn i barseltiden ikke er like høyt prioritert, eller like godt organisert, som oppfølgingen av mor og barn gjennom svangerskap og fødsel. Dette har vi tillitsvalgte lenge forsøkt å belyse, og det samme forteller også den siste tidens medieoppslag.

LES OGSÅ: - Etter et døgn ba jeg om å få reise hjem

Vi mener at Helse- og omsorgsdepartementet må se på finansieringsmodellen for landets fødsel- og barselomsorg. Utfordringen vi beskriver, rammer ikke bare St. Olav.

Vi mener at det er god økonomi i å gi nybakte foreldre og deres barn en god start. Likeså koster det høye sykefraværet blant personale samfunnet dyrt. Helseforetakene har et ansvar for at fødeenhetene får økonomisk forutsetning til å innfri kravene til kvalitet, kompetanse og bemanning i fødselsomsorgen.

Vi håper at ledelse ved Helse Midt og St. Olav tar tilbakemeldingene fra de fødende, jordmødre og barnepleiere og rapporten fra Helsedirektoratet på alvor. På den måten kan vi sammen nå målet om kvalitet og pasientsikkerhet i fødselsomsorgen, samt legge til rette for et godt arbeidsmiljø for personalet.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter