Sitkagran. Bilde av Anna Ceselie Brustad Moe , næringspolitisk sjef i Allskog. FOTO: OLE MARTIN WOLD 986 31 898  Foto: Ole Martin Wold

De ser ikke køene på E6 fra Adressa-bygget!

Laksen sitter ikke på toget til Lade. Tømmerbilene skal ikke til torvet, og melka skal ikke til Byhaven, men meieriet. E6 er ikke en lokalveg til Trondheim sentrum! Adresseavisens kommentar om at det er «ganske opplagt at når veien blir mye bedre, blir folk fristet til å sette seg i bilen i stedet for å kjøre buss og tog», er så provoserende for de som produserer varer og har veien som arbeidsplass, at vi må møte den frie flyten av feil og fordommer med forklaring.

LES OGSÅ: Så dyrt blir det å spare noen minutter til Værnes

Da Erna Solberg satte spaden i jorda for nye E6 mellom Ranheim og Værnes på Stjørdal tirsdag, kalte hun Norges hovedvei for en livsnerve. Det er den virkelig for alt fra ambulanser til fisk og håndverkere. Den er selve hovedpulsåren for alt av innsatsfaktorer som holder liv i bedrifter, gir oss tilgang til mat, og finansierer velferdsstaten.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Regjeringen er på ville veier

På samme markering hadde Ivar Vigdenes med seg 22 roser - én for hver av de menneskene som har blitt drept eller hard skadd på utbyggingsstrekninga fra Ranheim og Åsen bare de siste 10 årene.

Adressas kommentator skriver at «Trafikksikkerheten blir bedre. Det er et tungt argument, men trafikksikkerheten kunne blitt ivaretatt også med en enklere og billigere vei.» Det er mulig det, om den politiske satsingen på jernbane så annerledes ut, slik at mye av varetransporten ble flyttet bort fra veiene. Realiteten er at vi brukte 30 år på å få halvparten av midlene Trøndelag trengte til elektrifisering, og når vi vet at storstilt godsoverføring til jernbane bare er mulig med massiv opprusting av terminalene på Østlandet, i tillegg til nye milliardinvesteringer på Trønderbanen og godsknutepunkt, så befinner vi oss rett og slett ikke i Adressas idealstat.

Det er nå Nye Veier har beregnet samfunnsnytten til vår E6 dit hen at vi blir prioritert. Godsmengdene på veg vil dobles kanskje mange ganger i tiårene fremover.

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Flere feil om Nye Veier, mener prosjektdirektøren

Vi har også noen solide lokalpolitikere som har skjønt dette og vil vedta og regulere de siste 2000 metrene av E6. De ser at det er behov for flyt. De vet at det strengt tatt ikke er fartsgrensa på skiltingen som er problemet, men den reelle køa av biler som låser inne vareflyten i hastigheter som ikke ligner på de 90 kilometrene i timen du tror dette handler om. Og regninga for dette er det vi alle som bærer. Enten når vi betaler for varene, eller når vi betaler for arbeidsledighetstrygda til de som mister jobben sin – utkonkurrert av en idé om at dette handler om hvorvidt du, Trygve, blir fristet til å ta bilen til hytta, siden det kanskje går litt raskere enn toget.

Adresseavisen Midtnorsk debatt: Her kan du lese flere debattinnlegg om saken.

Nei, Adressa, næringslivet og politikere jobber sammen i Trøndelag, for å få til et bærekraftig næringsliv. Der jobber og klimaløsninger er to sider av samme sak. Det pågår et storstilt samarbeid her, for å få mer varer til å reise sjøveien, til å få flere avganger på tog, til å få færre vogntog på hovedveiene (ja, færre vogntog med varer – hvis hver av dem er litt tyngre, så er det både mer effektivt, billigere, OG trafikksikkert – siden det blir færre kjøretøy på veien). Det jobbes med bedre løsninger for omlast og godsoverføring, veivalg, redusere vedlikeholdsetterslep, utbedre bruer, generelt forberede oss på mer ekstremvær gjennom hvordan og hvor vi bygger. Dette skal vi klare sammen i Trøndelag fordi det er mange som ser behovet for å tenke stort, sømløst og sammenhengende om samferdsel og transport i det fineste fylket. At løsningene også skal ivareta klima, natur og miljø, livskvalitet, jordvern og trafikksikkerhet – i tillegg til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt nok til å bli finansiert – det gjør det hele litt mer komplisert. Det er derfor det er så mange som jobber hardt sammen hver dag for å utvikle kunnskap, ideer og praktiske planer for hvordan vi skal klare alt dette samtidig.

Når DDE synger om E6 handler det om hjertesorg og frykt for å komme for seint frem, og hjem. Når vi synger ut om E6 handler det om at vi er livredde for at hovedpulsåren for næringslivet skal tettes til så mye at det går på helsa løs for bedriftene vi lever av.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter