Une Aina Bastholm, Ola Renolen  Foto: Helene Mariussen

Regjeringen og de som støtter den, er fortsatt på ville veier

Allerede i februar gikk første runde i debatten om Nye Veiers kommende veigrep. Jeg påstod i Adressa at Nye Veier var på ville veier med gamle tanker. Jeg sådde tvil om, men samtidig uttrykte ønske om å forstå mer av nyvei-entusiastenes kronargument: den påståtte samfunnsøkonomisk nytten.

Nå skriver vi september og den påståtte samfunnsøkonomiske nytten er fremdeles ikke dokumentert, snarere tvert imot.

LES OGSÅ: Vil forlange ny behandling av E6 i Malvik

MDG mener fremdeles at dette er ikke noe annet enn ødeleggende sløseri. Det vil bli folk flest og bilistene som betaler dette gildet over skatteseddelen og med bompenger. Det er du og jeg som får den økonomiske regninga, og det er fremtidige generasjoner som må betale prisen for feildisponeringen.

Det er ikke for sent for noen å legge de siste rapportene til grunn, ta fornuften fatt og stoppe dette unødvendige og ødeleggende veiprosjektet.

LES OSGÅ: Malvik vedtok reguleringsplan for E6

Det er mange argumenter mot den nye veien. Jeg vil dvele litt ved et av de argumentene som brukes for at det er fornuftig å bygge den nye veien. Den påståtte samfunnsøkonomiske nytten.

Når folk flest hører om og forstår dette begrepet, samfunnsøkonomisk nytte, tror jeg de ser det som en investering som betaler seg tilbake i form av mer vekst og mer velstand. Det i seg selv kan problematiseres i et bærekraftperspektiv, men det lar jeg ligge akkurat i denne teksten.

LES OGSÅ: Nye veier: - 110 km/t gir vesentlig større samfunnsøkonomisk nytte

Mitt poeng i denne sammenhengen er at jeg tror ikke på den påståtte samfunnsøkonomiske nytten. Jeg har til nå ikke møtt et eneste menneske, det være seg politiker, byråkrat eller samfunnsforsker som har klart å vise hvorfor og hvordan disse regnestykkene dokumenterer reell samfunnsnytte annet enn å skjønnmale situasjonen og tåkelegge realitetene.

Ved at man justerer på tallene og faktorene i på forhånd oppsatte formler og regnestykker oppnår man naturlig nok endringer på bunnlinja i regnestykket.

Begrepet trafikantnytte som brukes i disse beregningene er her en nøkkelfaktor. Den er igjen brutt ned og består av et tidsparameter og en kilometerkostnad. Hvorfor tidsparameteret er prissatt til 215 kroner per time for arbeidsreiser og 167 kroner for fritidsreiser, sies det ingenting om. Det kjøpes ukritisk, noe som i seg selv er et problem.

LES OGSÅ: Stjørdals-ordføreren: Tre grunner til at E6-utsettelse får dramatiske konsekvenser

Det neste store problemet, og egentlig den viktigste årsaken til at vi ikke tror på den reelle samfunnsnytten, er at du må gange opp disse faktorene med et stort antall reisende for å få tall som er store nok til at de monner som argumenter. Det er også derfor Nye Veier argumenterer så hardt for at deres nye 110-vei er mer samfunnsnyttig enn den allerede regulerte 90-veien, fordi den vil gi mer trafikk, flere passeringer - større tall på alle mulige måter.

Dette blir i seg selv et nytt hovedankepunkt mot den nye veien. Vi har en byvekstavtale med nettopp staten hvor vi får penger for å klare å holde et nullvekstmål for biltrafikk. Da er ikke en enda større vei som vil gi enda mer trafikk et tiltak som drar oss i riktig retning.

Les kommentaren: 244 millioner per kilometer. Er det verdt det?

Nye Veier påstår at den allerede regulerte veien har en negativ samfunnsnytte på 0,64 kroner per investerte krone, mens ved å justere opp farten (som et av flere tiltak) tryller de prosjektet til å ha 0,33 kroner positiv samfunnsnytte per investerte krone. Nå viser de siste beregningen at også det er feil, samfunnsnytten er negativ også med Nye Veiers oppdaterte tall.

Jeg har ikke engang begynt å ramse opp alle de negative faktorene som burde vært med i regnestykket: klimagassutslipp, energibruk, mer støy, mer støv, mer mikroplast fra gummidekk, tap av biologisk mangfold og dyrka mark. Uerstattelige verdier som knapt er med i regnestykket. Alt dette kommer på toppen, det at vi ikke tror på den påståtte samfunnsøkonomiske nytten er nok i seg selv.

Det hadde for eksempel vært mye mer samfunnsøkonomisk nyttig å bruke alle de hundrevis av millionene på forskning, utdanning og skolesektoren, bare for bare å nevne noe som ville gitt mer langsiktig samfunnsøkonomisk nytte.

(Torsdag 3. september skal Bystyret i Trondheim sluttbehandle detaljreguleringen for E6 Ranheim-Værnes, delstrekning Reppekrysset -Væretunnelen)

Adresseavisen Midtnorsk debatt: Her kan du lese flere debattinnlegg om saken.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter