På Sluppen har de Lager11, nå skal Skur53 fylles med liv på Nyhavna.  Foto: Sindre Vartdal

Hvordan bygges en by?

Trondheim Havn kom med et merkelig soloutspill om Skur 53, presentert i Adresseavisen tirsdag 7 juli.

Utviklingen av Nyhavna som levende bydel er en lang prosess med mange aktører og interessenter. Det er vanskelige felt som må avklares, som forholdet mellom kommune og havn, mellom kommersielle interesser og de mer samfunnsmessige og ideelle, korte og lange satsningsfelt og perspektiver.

LES SAKEN: På Sluppen har de fått Lager11. Nå skal Skur 53 fylles med liv på Nyhavna

Formannskapet har levert en helt presis bestilling på at kulturproduksjon og kulturlivet skal tilgodeses og gis en sentral rolle i planleggingen av bydelen. Alle vet at dette ikke skjer i nybygg.

Derfor har Trøndelag bildende kunstnere og Norske Kunsthåndtverkere Midt-Norge sammen med lokale kulturaktører i Strandveikaia Kulturkollektiv gjennom samarbeidet «Breisia», kommet med et temmelig konkret forslag på hvordan kulturproduksjon med stor offentlig overflate på Strandveikaia, kan bli en kraftig «dynamo» for byen.

Her kan det landes et omfattende kulturmiljø i bygninger med vernestatus, med eksperimentelle bygningsmessige innfyll mellom disse. Uteområdene er også svært viktige for visse typer produksjon. Det er allerede et unikt, aktivt og samarbeidende kulturmiljø her av verksteder studioer, atelier og gallerier.

Det er oppsiktsvekkende at dette ikke nevnes i Trondheim Havn sin presentasjon av ideen rundt Skur 53 og at kulturlivet overses.

«Breisia» sitt forslag presenterer praktiske og arkitektoniske løsninger for en kulturakse på Strandveikaia kalt «Nordøstpassasjen». Skapende virksomhet, kunst og håndtverk; kulturproduksjon er ikke sånn helt uten videre de isolert sett mest lønnsomme sektorene i samfunnet. Men det genererer lønnsomhet for andre som ingen andre felt kan.

Her er utlysningen for Skur 53 fra Trondheim Havn og Trondheim kommune (ekstern lenke)

Alle framtidige utbygginger i området vil, om «Nordøstpassasjen» blir en realitet, profittere på en slik kulturell oase. Den vil også bli noe av det vesentlige ved Trondheim. Og det fantastiske er at det vil ikke koste så mye! Det eneste som trengs er samarbeide. Ideen om «Nordøstpassasjen» har vakt oppsikt og støtte nasjonalt, og mange vil nok forundre seg om byen virkelig ønsker å sperre for en slik utvikling.

Det er derfor med skuffelse vi leser om Trondheim Havn sitt soloutspill. Det er som om alle møter, all dialog og gode hensikter omkring Nyhavna er blåst på sjøen. Skur 53 er et av de byggene på Strandveikaia med mest potensiale. Men for å hente ut akkurat det, er havnas framgangsmåte feil.

LES OGSÅ: Forvandling av en gammel krigsbygning kan bli starten på en helt ny bydel i Trondheim

Slik Skur 53 nå i sin helhet er lagt ut for konkurranse om samlet konsept, er det fare at hele visjonen om «Nordøstpassasjen» får en kraftig slagside. Det er duket for den type kvalitet som kun kommersielle interesser kan levere gjennom den formen dette har fått. Slikt som vi ser overalt. Grepet kan føre til kulturell død på Nyhavna.

Dette er det aller siste området hvor Trondheim har et potensiale for lokalisering av et kreativt miljø med styrke nok til å oppnå verdiskapende synergier. Å knusle bort det til fordel for kommersialisme er et signal om at Trondheim Havn neppe er denne delen av sin byutviklerrolle bevisst.

For å skape bydelen og gjøre byen rik og frodig, må man se lenger enn matservering i rustikt havmemiljø.

«Nordøstpassasjen» er et initiativ som helt og holdent baserer seg på at aktørene og eierne på havna spesifikt og i Trondheim kan håndtere et krevende samarbeide. Framtidens kulturaktører er nemlig ikke de som kan legge pengene på bordet i dag.

Uten dette samarbeidet vil ikke Trondheim kunne huse veveren, metallstøperen, keramikeren , repslageren, restaureringsverkstedet, lafteren, billedkunstneren, sveiseverkstedet, CNC-fresen, håndtverksbakeren, lydstudiet, øvingslokalet, kostymeverkstedet, trebåtbyggeren, billedhuggeren, sølvsmeden, lyd og lysfolk og mange flere.

Det er rom også for kommersielle strukturer i dette, og den publikumsmessige kontaktflaten vil bli helt unik! Et samlet miljø av slike krefter vil lage ikke bare små stier, men veier inn i framtiden. Et nært samarbeide om et ressurssenter for NTNU ligger i kortene.

Visjonen om «Nordøstpassasjen» må alle gode krefter være med å løfte for Trondheims framtid. Som by har Trondheim en historisk sjanse nå, som vi ikke har råd til å gå glipp av!

Det er akkurat slikt som dette vi har politikere og myndigheter for!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter