Ap som organisasjon har først og fremst en jobb å gjøre med å bygge opp sitt interne kontrollsystem skriver debattanten.  Foto: NTNU

Vil Ap reise seg? Da holder det ikke bare å fjerne Giske

Debatten har gått høyt om hvorvidt Giske bør få fornyet tillit i Trøndelag Ap på årsmøtet til helgen. Det hersker sterk uenighet nasjonalt, men også regionalt i Trøndelag, om vi kan ha tillit til at han har lært av sine feil; om tilliten er gitt ham for tidlig; ja sågar om han noen gang vil kunne gjøre seg fortjent til den tilliten et politisk toppverv innebærer. Nå har valgkomiteen trukket Giskes kandidatur, på bakgrunn av at Giske likevel ikke har tilstrekkelig tillit i Trøndelag Ap til enstemmig å innstilles på førsteplass til ledervervet.

LES OGSÅ: Hun tilhører Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel

Spørsmålet om tillit i denne saken har i all hovedsak kretset om personlig tillit, til Giske og hans evne til å ta lærdom av varslingssakene, og hans evne til å gjenreise Trøndelag Ap som en maktfaktor nasjonalt. Det siste er de fleste enige om at han har evne til; det første hersker det sterk tvil om. Men striden om fornyet tillit til Giske har også handlet om tillit til organisasjonen som helhet. Og det er kanskje særlig denne siden av saken som har gjort den så betent. Giske har blitt et symbol på en ukultur som undergraver velgernes tillit til at Ap som organisasjon har orden i eget hus. Det holder ikke å snakke om at alle skal med, hvis det internt i organisasjonen er så trangt at de som retter en kritisk røst mot maktpersoner i partiet ikke får plass.

LES OGSÅ: Jeg er så inderlig lei av alle innlegg mot Giske

I kjølvannet av varslingssakene mot Giske har det kommet vitnesbyrd om en ukultur særlig i Trøndelag Ap som åpner rom for, og bidrar til å dysse ned, den type atferd som Giske har måttet svare for. Giske skal ha bidratt til å opprettholde denne hysjkulturen, men er ikke alene om det. Deler av partiorganisasjonen i Ap synes i beste fall å ha et for dårlig utviklet internt kontrollsystem for å forebygge og hindre at denne type ukultur setter seg. Det gir grobunn for mistillit til politikere knyttet til organisasjonen, hvilket mildest talt er uheldig for et Ap med regjeringsambisjoner.

LES OGSÅ: «Kjære Trøndelag Arbeiderparti, det er på tide å la Trond gå», skrev en student tidligere i år.

De fleste profesjoner har en yrkesetikk, som har til hensikt å binde enkeltutøverne til masta, og hindre maktmisbruk, korrupsjon, rolleblanding, juks og feil. Det gjelder helsepersonell, håndverkere, forskere, jurister og dommere, for å nevne noen. Og det gjelder politikere. Ofte er denne egenkontrollen, eller selvjustisen, institusjonalisert gjennom interne kontrollmekanismer på systemnivå. Sykehus har for eksempel egne etikkråd som leger kan klages inn for; det samme gjelder for advokater og dommere. Universitet har redelighetsutvalg, som skal hindre at juks forekommer i forskning. Etikkomiteer for medisinsk og helsefaglig forskning skal sikre at forskere respekterer forskningsdeltakeres autonomi og integritet. Byggebransjens uropatrulje skal bidra til å hindre korrupsjon, utnytting av arbeidstakere, og svart arbeid, blant annet.

LES OGSÅ: Det er trist og vondt å lese slike innlegg. Takk til alle som har vist stort mot

Slike system er, som Harald Grimen forklarer i boken «Hva er tillit» «et utrykk for institusjonalisert mistillit til profesjonens egne utøvere». De er basert på erfaring med at maktmisbruk, korrupsjon, rolleblanding, juks og feil forekommer. Dette er en form for upersonlig mistillit som vår tillit til den enkelte lege, advokat, dommer, forsker, håndverker osv. er avhengig av. En viktig grunn til at vi stoler på - har tillit til - at den enkelte profesjonsutøver er kompetent og profesjonell i sin utøvelse av sitt yrke er avhengig av at vi tror at de opererer innenfor kontrollsystemer «som luker ut de verste tilfellene av misbruk og inkompetanse» for å si det med Grimen.

Institusjonalisert mistillit er altså en viktig forutsetning for vår tillit til individuelle profesjonsutøvere. På samme måte er former for institusjonalisert mistillit rettet mot våre politikere en viktig forutsetning for vår tillit til at den enkelte politiker skjøtter sitt verv på en god måte. Vitnemål om usunn partikultur i kjølvannet av Giske-saken antyder en organisasjon som virker å ha svakt utviklede interne mekanismer for kontroll som kunne forhindret den type rolleblanding og maktmisbruk som er varslet om. Det er ikke tilstrekkelig å bare fjerne Giske for å styrke tilliten til Ap som organisasjon blant medlemmene og velgerne. Ap som organisasjon har først og fremst en jobb å gjøre med å bygge opp sitt interne kontrollsystem.

LES FLERE DEBATTINNLEGG OM DENNE SAKEN:

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter