Trondheim, 07.02.2020. Trondheim Arbeiderparti, årsmøte 2020. Foto: Roar Blåsmo-Falnes  Trond Giske  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Trekk deg

Metoo var et veiskille, og Trøndelag Arbeiderparti står nå til eksamen. Skal Trøndelag la den gamle ukulturen fortsatt få holde frem, eller skal man nå gå videre med en mer inkluderende, åpen, nestekjærlig kultur?

LES OGSÅ: Valgkomiteen må lage ny innstilling: Trekker listen med Giske på topp

Vi siterer direkte fra Ellen Reitan, tidligere bystyrepolitiker og tidligere leder for Trondheim AUF, sitt innlegg i Trønderdebatt:

«Gjennom hele min tid i AUF i Trøndelag hadde vi delegasjonsmøter før større partiarrangement. Først ba vi AUF-erne om å unngå konkrete mannlige tillitsvalgte i baren, etterpå ba vi dem om å velge de samme mannfolka til ledende verv i partiet. Unge folk som advarer hverandre om dømmekraften og adferden til ordførere og kommunepartiledere. En slik dynamikk høres sikkert vanvittig ut for utenforstående. Men for oss var det helt naturlig. Fordi det var sånn kulturen var. Og det er sånn partiet nå aktivt velger at kulturen skal være».

Hvordan ble det egentlig slik?

Arbeiderpartiet er likestillingspartiet. Partiet som sto på barrikadene under den feministiske revolusjonen på 70-tallet, og dro Norge inn i en ny epoke med kvinneregjeringen til Gro.

Vi er solidaritetspartiet. Å tildele en mann et lederverv etter at han måtte gå av fra sentrale posisjoner på grunn av flere varslingssaker om seksuell trakassering er ikke solidarisk overfor varslerne. Det er ikke solidarisk overfor alle de kvinner som har kjempet mot denne ukulturen. Det er ikke solidarisk overfor de nye generasjonene som vil vokse opp i en tid der #metoo endte opp som et lite blaff av et oppgjør, og ukulturen har fått lov til å vokse og gro for seg selv.

LES OGSÅ: Torsdag trakk AUF støtten til Giske

Med bakgrunn i vårt partis grunnleggende verdier er det en selvfølge at vi står bak varslerne.

Som leder av Trøndelag Arbeiderparti, et av de største politiske fylkeslagene i Norge, er det helt sentralt at man har bred tillit i partiet, blant medlemmer og blant det norske folk.

Å bli tildelt et så stort tillitsverv bør gi en følelse av ydmykhet. Basert på tidligere erfaring har vi ikke tillit til at dette er noe Trond Giske vil vise. Han har gjennomgående manglet nettopp ydmykhet og anger, helt siden #metoo.

LES MER: Trond Giske på Facebook: - Forstår det om Trøndelag Ap velger noen andre

Det er irrelevant om Giske er en flink politiker, for dette handler om et grunnleggende samfunnsproblem som han har blitt et symbol på. Et samfunnsproblem som vi ikke bare kan vie en hashtag til og så gå videre, men som vi må ta ordentlig tak i. Derfor kan vi ikke nøye oss med å kun gi Giske en «time out» og så fortsette som før. For det har ikke blitt tatt tak i. Det har ikke kommet noe form for oppgjør. Giske har ikke vist anger, og kulturendringen vi forventet å se har aldri kommet.

Om Trond Giske hadde vært medlem av AUF, så hadde han blitt ekskludert. Handlinger skal få konsekvenser. Han hadde ikke fått lov til å være på AUF sine lokaler, eller våre arrangementer. Skal Trøndelag Arbeiderparti sette lavere krav til medlemmer enn AUF? Vi undrer oss over hvilke signaler det sender til dagens ungdom, studenter og voksne, at en mann som har fått så mange varsel mot seg likevel skal få fornyet tillit, og potensielt lede et av de største politiske fylkeslagene i Norge.

Les Adresseavisens intervju med Sandra Skillingsås: Hun tilhører Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel

Torsdag kveld kom det også et nytt varsel mot Giske.

Vi kan ikke ha en partikultur som tvinger kvinnelige politikere til å trekke seg, eller som skremmer bort unge jenter til å bli med og engasjere seg.

Dette er ikke vårt Arbeiderparti.

Vi oppfordrer partiet til å stille seg bak en ny, samlende kandidat, som bidrar til en inkluderende partikultur.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Nye historier om ukultur kan velte Giskes lederdrøm