Bildet er fra 2019, da Adresseavisen skrev en reportasje fra den videregående skolen. Det er det gule bygget bak elevene som er foreslått revet.   Foto: Morten Antonsen (arkivbilde)

Skolebygningene på Follo: Et historisk monument

Det er ikke en hvilken som helst skolebygning som nå står i fare for å bli revet av Trøndelag fylkeskommune: De fire hundre år gamle husene på Follo i Orkland kommune rommer både norsk forvaltningshistorie som sorenskrivergård, og norsk skolehistorie. Som hjem for den videregående skolen i bygda, er den et monument over sosial oppdrift og utjamning, og over integrering av en folkelig motkultur i den dominerende bykulturen. Skolen har bidratt i snart 100 år til samling av Norge til ett kunnskapsrike.

I dag er bygningene på Follo det eneste minnet i Trøndelag over et skoleslag som fikk avgjørende betydning for utviklingen av de to trøndelagsfylkene og landet vårt i første halvdel av 1900-tallet: landsgymnaset. Landsgymnasbygningen på Steinkjer, som var reist for å huse det nye skoleslaget i nord-fylket, ble revet allerede i 1980-åra. Landsgymnaset ble drevet fram av representanter for den norske motkulturen de første åra etter unionsoppløsningen i 1905, med skolepolitikere fra Venstre, Arbeiderdemokratene og Det norske arbeiderparti i spissen.

LES OGSÅ: Fylkeskommunal hushai

Før landsgymnasene ble etablert fra 1916 og utover, var det bare ett gymnas mellom Hamar og Bodø, Trondheim katedralskole. Orkdal landsgymnas ble en skole for landsens jenter og gutter som tidligere ikke hadde tilbud om videregående skole ut over folkeskolen. De fleste elevene kom fra bygdene i Sør-Trøndelag, men med betydelige innslag også fra andre deler av landet, særlig Nord-Norge. Skolen fikk ry som en av de beste og uteksaminerte hundrevis av preseterister i årene fra 1923 til de store skolereformene ble gjennomført på 1960 og 70-tallene.

Store deler av kullene orienterte seg mot yrkene som særlig i etterkrigstida representerte det nye. Elevene fra landsgymnasene, og særlig fra Orkdal, fikk sentrale roller i byggingen av landet. De satset på teknologi og naturvitenskap og bygde vei, flyplasser og boliger. De ble uvurderlige da Norge skulle bli et oljeland.

LES OGSÅ: Koronakrisen kan berge både vipa og Trøndelags egenart

Men herfra kom også den nye generasjonen av lærere som gjennomførte i praksis de store skolereformene. Og mot slutten av perioden, ble samfunnsvitenskapene kunnskapsgrunnlaget for store skarer av embets- og tjenestemenn i den ekspanderende velferdsstaten.

I det hele tatt: Elevene fra Orkdal bygde landet, og var påvirket av den utviklingsoptimismen og den vitenskapsbegeistringen som preget de første tiåra etter andre verdenskrig.

Fra Orkdal landsgymnas kom noen av de fremste nasjonale strategene som preget etterkrigstida: Helge Sivertsen, Petter Jakob Bjerve, Olav Gjærevold og Odd Aukrust – tre av dem ble statsråder – samt en hel rekke av andre framstående ledere på viktige samfunnsposter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Det ligger altså en stolt historie i de bygningene som nå står i fare for å bli revet, og som dermed blir fysisk utslettet. Det er synd at de ikke er vernet for lengst, som Daniel Johansen har påpekt i en tidligere gjestekommentar her i avisen. Som skolehistorisk symbol er de av største verdi både for Trøndelag og for landet.

Vi vil utfordre Trøndelag fylkeskommune til å ta vare på det som ikke bare er lokal historie og kultur, men av nasjonal betydning. I stedet for riving, bør bygningen pusses opp og settes i stand, og forbli en naturlig del av tunet på Follo.

LES OGSÅ: Pokker ta deg, pest

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter