Uredeligheten i framstillingen er så overdreven at det er vanskelig ikke å le, skriver Øyvind Eikrem.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Rødt-lederen leker skolemester

Lederen av Rødt i Trondheim, Svein Olav Aarlott, gjør et forsøk på å leke skolemester i Adresseavisen den 24. august. Her er det mye å trekke på smilebåndet over. Framstillingen er verd et stilstudium: Første steg er at Aarlott selvsagt feilaktig framstiller sin meningsmotstanders utsagn. Det er jo opplagt ikke ment presist numerisk, men er en løselig måte å betegne betydelig innflytelse på. Tilsnikelsen er utvilsom. Dernest appellerer han til emosjonene, og framstiller seg selv og sine som «stigmatisert». Så kommer forsøket på å framstå som fornuftens røst; han formaner at konflikter skal løses osv., mens han i realiteten er en stedfortreder for et partssynspunkt og dermed bidrar til å øke konflikter under dekke av det motsatte.

Les bakgrunn: - Han snakker ikke sant

Uredeligheten i framstillingen er så overdreven at det er vanskelig ikke å le. Aarlott, med «bakgrunn som tillitsvalgt i Fagforbundet», kommer til sist med noen komplett uinformerte insinuasjoner om en person han aldri har møtt sin egnethet, og påstår at noe skal være «et paradoks og dillemma (sic!) for NTNU». Det overgår virkelig min forstand hvorfor jeg skulle bry meg det aller minste om hva Rødt-lederen måtte mene her, men jeg takker for at hensikten med dette intervjuet lett er å lese mellom linjene. Det føyer seg også godt inn i rekken av slike merkelige oppslag som Adresseavisen har formidlet, inkludert av SV-lederens påstander fra 8. desember 2018.

LES OGSÅ DETTE INNLEGGET AV ØYVIND EIKREM: Et universitet er ikke en politisk bevegelse

Hvis det finnes lesere av Adresseavisen som er interesserte i sammenhengene mellom politiske holdninger og forskning om sentrale samfunnsspørsmål, så vil jeg henvise til den amerikanske psykologen Jonathan Haidts bøker. Han har i de senere år levert sentrale bidrag som vil muligens kunne forklare hvordan vestlige akademikeres avvikende politiske holdninger (sammenlignet med befolkningen i sin allmennhet) innebærer sterke føringer på hva som settes under diskusjon og på hvilke måter ideer blir aksepterte som gyldig kunnskap. Dette spørsmålet fortjener større oppmerksomhet.

Men i Trondheim har vi fordelen er det lite behov for beviser på sammenhengene mellom enkelte forskningsfelt og politisk tilhørighet ettersom de politiske lederne selv tar pennen fatt i Adresseavisen og blottstiller disse til allment skue.

Rødt-lederens siste forsøk på manipulasjon lurer nok ikke mange.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter