Nå er det en annen gruppe hyttefolk som må holde seg hjemme, oss med hytte i Sverige, og det dreier seg ikke om noen få uker lenger, skriver debattantene. 

Det handler ikke om hyttene, det handler om menneskene

Hyttene våre står der til neste år, og det er ikke farlig at gresset blir langt eller at sørveggen må klare seg uten et ekstra malingsstrøk. Det er ikke hyttene det handler om, det er menneskene. Det er menneskene som trenger hytta, og ikke motsatt.

Vi som skriver er lærere med fritidseiendom i Sverige, og vi lurer på hvorfor det er nødvendig med karantene når man bruker sitt andre hjem. Må det virkelig være sånn?

Det handler ikke bare om hvor du er, men hva du gjør.

Følger vi smittevernreglene kan vi leve sammen nokså normalt med avstand og god håndhygiene. Hvis reglene brytes, om det er i polkø på Briskeby eller i Årjang, på fest på «beste vest» eller i parken, vil ikke trafikklys og skraverte kart på Kveldsnytt ha noe å si. Det er selve handlingen som avgjør om vi klarer å ri denne bølgen av og stå i stormen fremover. Det handler ikke om reglene, men om menneskene.

I mars var det nordmenn med ski på beina som måtte holde seg hjemme. «Jaja, enda godt vi ikke har hytte på fjellet» og harselering med hyttefolket som måtte bryte årelange tradisjoner. Alle forsto at regjeringen måtte holde hodet kaldt og sykehuskøer og legekontor i beredskap. Og verden og hyttene sto etter påske. Og livet gikk videre.

LES OGSÅ: Hytteforbud - hva er logikken?

Nå er det en annen gruppe hyttefolk som må holde seg hjemme, oss med hytte i Sverige, og det dreier seg ikke om noen få uker lenger. Bent Høie har kjekt sagt at hytta står der til neste år også, men det handler ikke om hyttene, det handler om menneskene.

Det handler ikke om rett til å reise, men rett til å få ro.

I snart et halvt år har vi sittet på sidelinja og fulgt med i «kampen om hytta». Temperaturen er utvilsom høy, og heten utenfor stuevinduet gjenspeiler håpløsheten innvendig. Det er mye som undrer oss, og det som undrer oss mest er hvorfor man må ha en «god grunn» til å dra på hytta?

Alle blir frarådet reiser som ikke er strengt nødvendig, men det handler ikke om reiser, men å få være i nødvendig ro. Danmarks regjering tillater dansker å bruke egen avsidesliggende bolig i Sverige. Det er lurt.

Hvem skal få definere hva som er strengt nødvendig? Hvorfor må man rettferdiggjøre behovet for å reise vekk fra hverdag og trengsel med at hytta må ha stell og vedlikehold? Det holder lenge at det er menneskene som trenger stell og vedlikehold; et stell og vedlikehold man får når man kan komme til et sted som tillater ro.

LES OGSÅ: Nei til å åpne for grensehandel i Sverige

Det er lurt, men ikke mulig. Denne våren og sommeren har vært tøff for mange. Når livet røyner på gjelder det å finne lys i tunnelen. Vi har ulike måter å gjøre det på, og for noen er det på hytta.

Det er altså ikke snakk om hvordan hytta har det til neste sommer, men hvordan menneskene skal få lov til å ha det fremover. Vi må kanskje leve med viruset i uoverskuelig tid, og vi spør oss hva det vil si å leve? Kan vi klare det med vettet i behold og best mulig mental helse, mon tro?

LES OGSÅ: Er et svensk liv mindre verdt?

Gjensidig tillit må til. Vi hadde håpet at smittevernreglene nå var forstått etter fem måneder, og at vi kunne fått høre hva som var lov. Statsministeren har sagt at det handler om tillit, og det er akkurat det det gjør.

Tillit til at vi følger smittevernreglene enten vi er på Prekestolen, i Lofoten, på en overfylt båthavn i Kristiansand, på bussen eller i klasserommet. Det er på tide å kvitte seg med begrepet dugnad nå, dugnader er kortvarige engangsøkter. Det vi står overfor er en langvarig endring, og for å få til det trenger vi gjensidig tillit og sunn fornuft som forebygger smittespredning.

Ta vare på hverandre – og deg selv – lev vel.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter