Å føde - er det bare en gledelig begivenhet?

Å få være hovedperson i sitt eget liv krever mye av jordmødre og helsepersonell som har med gravide, fødende og barselkvinner å gjøre. Det krever bl.a. taushetsplikt, tid og kunnskap innenfor et område som få kjenner til, og som den enkelte føler seg uvitende om.

Medieoppslag i det siste fra Tegnehanne, Stine Næss-Hartmann med flere, roper et varsko på mangelfull hjelp og oppfølging i forbindelse med fødsel, og tiden etterpå. Tilbakemeldinger fra brukere har vært savnet, men ønskes velkommen! Godt å få brukerstemmer som har «fasiten» på god eller dårlig opplevelse av det ha født og gitt liv til et nytt menneske.

LES LEDEREN: Lytt til barselopprøret

Brukerstemmer som er med på å synliggjøre for øverste ledelse og politikere hvordan det ikke skal være. Først og fremst grunnleggende verdier som å bli sett og hørt, krav på god informasjon og medbestemmelse. Som gravid og fødende er man prisgitt avdelingens rutiner og bestemmelser.

Sommeren er intet unntak på travle fødeavdelinger og knapp bemanning. Koronasituasjonen begrenser fars tilstedeværelse under oppholdet. Jeg har til gode å oppleve en sommer hvor ikke barn fødes! Fødslene kommer når de selv har tenkt det; normale og kompliserte, med mangel på føde-og barselrom.

Sommerstengte fødeavdelinger. Jordmødre som går doble vakter for å få endene til å møtes. Jordmødre som kjenner på ekstra stort ansvar med mye færre personale på jobb, og ukjente vikarer med varierende opplæring. Dette er ikke greit. Forsvarligheten utfordres.

LES OGSÅ: Hvem skal opprøret rettes mot?

Fødselsomsorgen skal styrkes lover Bent Høie. Vi forventer at dette blir prioritert og at det følges penger med, når han har gitt de Regionale helseforetak i landet oppdrag om å følge opp om kompetanse og ressursbehov. «Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem i utvikling av fødeinstitusjonene» (juni 2020). Oppfølgingen både før, under og etter fødsel skal være forsvarlig og forutsigbar.

Flere av de som føder i dag har helseutfordringer som stiller strenge krav til oppfølging, overvåking og dokumentering. Det betyr at vi må ha nok helsepersonell med kompetanse innen fagfeltet og vi må ha nok tid. Har vi det? Når avdelingen er stappfull og med damer i fødsel, hvor det skal være én jordmor per fødedame. Eller der hvor fødselen er satt i gang for at barnet i magen vokser mindre enn det skal, de med angst og depresjon, de som blør etter fødsel, de som har født for tidlig, med barnet isolert på en annen avdeling, de med fare for å utvikle svangerskapsforgiftning?

Alle har krav på en jordmor når fødselen er ordentlig i gang. Hva med de som kjenner på vonde modningsrier etter å ha blitt satt i gang? Bør ikke de ha krav på en jordmor hos seg? Så selv med lavere fødselstall de siste ti årene, så krever fødslene og barselkvinnene mer av oss.

LES OGSÅ: Jeg får vondt inni meg

Jeg vet at alle som jobber med kvinnehelse har et varmt hjerte for det de holder på med, og som ønsker det beste for mødrene, den nyfødte og familien. Dette gjelder for helsepersonell både i og utenfor sykehuset. Men stress og følelse av utilstrekkelighet over lang tid gir fare for stor slitasje, utbrenthet og andre senskader.

Når vi har varslet om kritikkverdige forhold utallige ganger og ingenting skjer, går vi lei til slutt. Det tapper oss for positiv energi. Vi mister gløden for jobben vår. Mange jordmødre velger å slutte i yrket før pensjonsalder. Dette er veldig trist. Politikere og sykehusledelse har et ansvar her for rekruttering og for at yrket skal være attraktivt på sikt.

LES OGSÅ: Barselopprør! Jeg er en av de fødende

Barseloppholdet skal legge grunnlaget for en god start for den nye familien.

Den skal være familievennlig og individuelt tilpasset den enkelte. Både helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten (kommuner og sykehus) har et felles ansvar for at tilbudet blir helhetlig. «Nytt liv og trygg barseltid for familien» (2014)

Vi har en vei å gå før alle får tilpasset sitt eller barnets behov for oppfølging, enten de reiser hjem noen timer etter fødsel eller kan bli 2-3 døgn lengre. Mest sårbare er de som har kompliserte fødsler bak seg, og som hadde trengt å bli enda en dag eller to ekstra. Vi mangler et barselopphold der mor og far får tid til å «lande» og summe seg over det som har skjedd, til å kjenne på følelser og den store omveltningen.

Tid til å få si hva de trenger hjelp til, tid til å kjenne på kroppslige forandringer, både fysisk og psykisk. Det å komme seg opp av senga, bli kjent med barnet og mestre ammingen. Jeg skulle ønske at barselkvinner fikk nok tid til påfyll og krefter, at de kan reise hjem med en god opplevelse av oppholdet. Når de er klar for det.

Har du 20 barselkvinner og 20 barn, fordelt på få jordmødre og barnepleiere, så har du liten tid til samtaler, fleksibel støtte, til styrking og oppklaring på fødselen, lære foreldre om kroppskontakt, amming, samtaler om fysiske og psykiske plager etter fødsel. Bekymring gir dårlig livskvalitet, og kan virke inn på barnet og familien som helhet.

Vi vet at fødselsopplevelsen og bearbeidingen av den, har stor betydning for hvordan starten på den nye familetilværelsen blir. Det å bli kjent med seg selv på nytt og det å bli kjent med barnet er en prosess som tar mye tid. Vi som helsepersonell har en stor oppgave med å være med å støtte opp slik at den blir god.