Det er feil å kalle oromoer for ekstremister

Dette er et svar på innlegget «Hva skjer i landet til vinneren av Nobels fredspris?» Debattanten har ikke fått med seg alt som har skjedd i Etiopia. Det er sant endringen med den nye statsministeren var godt likt av mange i starten, men nå har vi gått glipp av den gode muligheten landet fikk for to år siden. Dette er dels på grunn av Abiy sin holdning og politiske filosofi. Abiy har satt i gang en skjult politisk diskurs fra dag én.

LES OGSÅ: Hva skjer i landet til vinneren av Nobels fredspris i 2019, Abiy Ahmed?

Forskjellen mellom statsminister Abiy og oromoer som ikke støtter Abiy, er politisk. Det er ikke, slik som debattanten beskriver, ekstremistiske syn. Mange oromoer ønsker å se en føderal stat hvor hver region har sin egne autonomi og selvbestemmelse. Dette er i motsetning til Abiy, som vil ha en sterk sentrumsmyndighet hvor styremaktene i føderale systemet bestemmer over regionene uten ha å ha ekte, reelle regionale representasjoner. Abiy har gått sin egne veier uten å ta hensyn til andre tanker og politiske syn. Han har omgitt seg selv med folk som ikke er solidarisk med oromoer, folk som svekker oromointeresser.

LES KRONIKKEN: Derfor er det kontroverser rundt tildelingen av årets fredspris

Nå har valget i Etiopia blitt utsatt angivelig på grunn av korona, ifølge myndighetene. Vi har nå likevel sett Abiys støttespillere samle seg i større mengder for å vise sin støtte til Abiy og det nye PP-partiet, altså regjeringspartiet. Oromoer ønsker å velge sine egne ledere regionalt og ha stemmer som de trenger i det føderale systemet, en slags sentrumspolitikk. Abiy har nå stengt alle veier for oromo-politikere, altså de som har kjemper for oromo-interesser. Dette kan være et tegn på begynnende, diktatorisk regime.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Oromoer kjemper for regional autonomi, og dette skal ikke bare være for oromoer, men for alle som ønsker å bestemme sine egne ledere regionalt med representasjon føderalt. Selvfølgelig er det mange som ikke liker dette, og de vil derfor ta makt og stenge alle dører. Ulempen for Abiy og hans støttespillere, er at de mister makt dersom vi får et mer føderalt system. Dette handler også om kultur, statsdannelse og identitet. Oromoer ønsker reell endring og at alle partier sitter i diskusjon om statsdannelse og generelt om Etiopias fremtid. Det finnes dessverre grupper som ikke ønsker å ha åpne diskusjoner, nettopp fordi de vil skaffe seg makt.

LES OGSÅ: En modig pris til en modig mann


Det er mye som burde diskuteres blant politikere for å få sunne generasjoner i nær fremtid, men Abiy har dessverre valgt denne veien og han vil derfor kjempe på denne måten. I Etiopia er det også dessverre mange falske anklager og merkelapper for å skjule den sanne historien. Dette har mange etiopiere gode kjennskap til. Det betyr at hvis det duker opp en politiker som noen ikke liker, da blir man satt i bås og blir kalt alle slags navn, helt til de faktisk forsvinner fra politikken.

Vi trenger dialog, ikke at vi kaller hverandre stygge merkelapper.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter