Det er en fantastisk grønn driv i Norge, og det er svært gledelig å se at stadig større deler av næringslivet snur seg mot grønnere verdiskaping, skriver statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.  Foto: Tor Erik Schrøder (Illustrasjonsfoto)

Grønn verdiskaping bygger fremtidens næringsliv

Norge har de beste forutsetningene for å skape verdens grønneste industri og arbeidsliv. Utslippene er på vei ned og jobbene på vei opp, men omstillingen har fortsatt bare så vidt begynt.

Likevel er det all grunn til å være optimistiske. Det er en fantastisk grønn driv i Norge, og det er svært gledelig å se at stadig større deler av næringslivet snur seg mot grønnere verdiskaping.

Lucie Sunde-Eidem (V) er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.  Foto: Privat

Vi har kommet til det punktet at vi må lete lenge for å finne næringslivsledere som ikke er opptatt av bærekraft og grønn omstilling. Og enda mer gledelig er det å se at næringslivet løper foran med gode ideer og konkrete initiativer. Kravene til fremtidens verdiskaping innebærer at de må holde orden i bærekrafts- og klimaregnskapene. Mens politikken ofte er sendrektig, så er næringslivet helt motsatt – det gjøres kontinuerlig grep for å sikre god drift, fornøyde kunder og grønn bunnlinje.

LES OGSÅ: Potensialet for vannkraft bør kartlegges

Norsk verdiskaping
har lenge vært blant verdens grønneste. Det skyldes blant annet vannkrafta, som i mange tiår har gitt industri og næringsliv tilgang på rimelig og fornybar kraft.

Men til tross for et fremoverlent næringsliv og klimagassutslipp som går ned, så har Norge fortsatt en stor jobb å gjøre. Vi har ingen tid å miste hvis vi skal nå Stortingets ambisiøse klimamål for 2030 og 2050.

Det er heller ingen tid å miste i arbeidet for å utvikle eksisterende og nye jobber som vi vil trenge i lavutslippssamfunnet.

LES OGSÅ: Hvor grønt er det grønne skiftet?

Klimaet avhenger av
at vi kutter utslippene, og velferdsstaten avhenger av at vi har et mangfold av bedrifter som kan erstatte deler av inntektstapet fra reduserte olje- og gassinntekter. Regjeringen følger opp denne utviklingen ved å legge til rette for budsjetter, lover, regler, eierskap, støtteordninger og internasjonale avtaler som understøtter Stortingets mål og vilje.

Det er lagt sten på sten og bygd opp et fantastisk virkemiddelapparat i Norge. Bevilgningene til Enova er doblet siden 2013, og for 2020 disponerer de rundt 3,2 milliarder kroner. For noen år tilbake tok Venstre initiativ til Fornybar AS, som nå er Nysnø Klimainvesteringer, og de er tilført mer enn 1,5 milliarder kroner for å investere i bedrifter som utvikler ny og klimavennlig teknologi.

LES OGSÅ: Ingen har avlyst det grønne skiftet, Adressa

I tillegg har vi Innovasjon Norge,
Investinor, Forskningsrådet, SIVA, med flere, som alle har som formål å bidra til at nye ideer, kunnskap og initiativer får både føtter og penger å gå på.

Men det er næringslivet som både må komme opp med de gode ideene, sette de ut i livet, og ta risikoen med at alt ikke går helt som planlagt. Den viktigste nøkkelen for å nå både klima- og verdiskapingsmålene er det næringslivet, gründerne og idéskaperne som sitter på.

Derfor er det helt avgjørende at politikken på disse områdene er forutsigbar og langsiktig. Og det er helt avgjørende at politikken og regjeringen spiller på lag med næringslivet.

LES OGSÅ: Sjeldent klart forsvar for å rasere naturen!

Profitt er et ofte brukt skjellsord
på venstresiden. Men det blir ikke et grønt skifte uten grønn bunnlinje. Det blir heller ingen velferdsstat uten et sunt og godt næringsliv som går med overskudd og tjener penger.

SV har stilt som krav at skatten på formue/arbeidende kapital skal gå opp hvis de skal støtte en Ap-ledet regjering etter neste valg. Å drenere mer privat kapital ut av Norge i en tid der vi trenger flere investeringer i grønne løsninger og initiativer vil være ødeleggende for norske klima- og verdiskapingsmål.

Fremtidens grønne jobber må ikke hindres av rød politikk.

Følg
Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter