Norge må endre skattereglene slik at utbygging og renovering av kraftanlegg skal gi enda bedre lønnsomhet i årene fremover, også uten et salg av grønne «garantier» til Europa, skriver Jan Inge Kaspersen (Ap).  Foto: jens petter søraa

Skitten strøm i norske kraftkabler?

Mens Europa flotter seg med garantier om ren norsk strøm i stikkontaktene, må Norge ta ansvar for skitten strøm produsert av kull-, gass- og atomkraftverk i Europa.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leverte nylig sin årlige rapport på energimiksen i sin varedeklarasjon for kraftsalg. Oversikten for 2019 viste at det i Norge var kjøpt opprinnelsesgaranti for kun 18 prosent av strømmen. Resten av strømmen som forbrukes i Norge, må beregnes som 49 prosent kjernekraft, 41 prosent fossil varmekraft og kun 10 prosent ren fornybar kraft!

Dette gir et utslipp på 396 gram CO2 og 1,15 mg radioaktivt avfall per kwh. Utgangspunktet for dette regnestykket er handelen med opprinnelsesgarantier i et felles europeisk kraftmarked. Selv om strømmen i overføringsnettet går «minste motstands vei» til nærmeste forbruker, så sørger opprinnelsesgarantiene for at en kraftkunde i Europa, vegg i vegg med et kullkraftverk, kan kjøpe en (opprinnelses)garanti for at strømmen er produsert i Trøndelag.

Les også: Vi må røre naturen, også i vår egen bakgård

I Trøndelag vet vi at det stort sett er ren fornybar kraft i kablene. Men kan vi fortsette å skryte av dette dersom det ikke er kjøpt opprinnelsesgarantier? Om vi ikke tar innover oss realitetene i systemet vil vi bruke den rene kraften to ganger, og ingen vil ta ansvar for forurensningen som spys ut fra europeiske fossilkraftverk.

Slik det fungerer nå, så slipper store bedrifter i Europa å redusere sine reelle klimautslipp med kjøp av norske opprinnelsesgarantier. Norske industribedrifter med tilgang på ren kraft, men uten opprinnelsesgaranti, må oppgi NVEs varedeklarasjon for kraftkjøpet. Dette gir tilsynelatende en skitten kraftmix med høye CO2-utslipp.

Samtidig kan Europa bygge ny industri med garantier om Norsk fornybar kraft, slik som Apple når de etablerte et datasenter i Danmark fremfor å faktisk etablere datasenteret i Norge der den «garanterte» fornybare kraften produseres.

Les også: Hva nå, Frøya?

Arbeiderpartiet foreslo på Stortinget i 2019 å be regjeringa avvikle dagens ordning med opprinnelsesgarantier slik at den reelle kraftmiksen skal beregnes i Norge. På tross av stor motstand i stortinget jobbes det nå med forslag til forbedringer av ordningen.

Et av de største motargumentene er at salg av opprinnelsesgarantier gir store inntekter til norsk kraftbransje. Dette stemmer, men skal vi virkelig fortsette å tjene penger på at Europa kan kjøpe seg fri fra ansvaret for store klimautslipp? Og bedre sin konkurransekraft på bekostning av norsk industri?

Norge må endre skattereglene slik at utbygging og renovering av kraftanlegg skal gi enda bedre lønnsomhet i årene fremover, også uten et salg av grønne «garantier» til Europa. Dette vil gi norsk industri større konkurranseevne, flere arbeidsplasser og mer ren grønn energi!

Les også: Vi må kaste søppelet der det hører hjemme

En opprinnelsesgaranti for en fornybar produksjon av kraften som leveres er selvfølgelig like misvisende som at vi uten garantien får skitten strøm. Men i og med at den grønne kraften bare kan brukes en gang, så må vi også ta ansvar for (den beregnete) opprinnelsen til egen kraft.

Selv har jeg etterspurt og fått garantier fra min kraftleverandør for at strømmen jeg bruker kommer fra norske vannkraftverk og ikke en europeisk kraftmiks som da utgjorde 82 prosent av solgt kraft i Norge i 2019.

Tenk på dette neste gang du lader elbilen, er det med garantert ren norsk kraft, eller er det med europeisk kraftmiks med atom, kull og gass?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter