Diskusjoner om hvorvidt hydroksyklorokin fungerer mot covid-19 eller hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte er empiriske spørsmål. Da hjelper det lite hvor hellig overbevist jeg, du eller Donald Trump er, skriver debattanten.   Foto: Evan Vucci

Selvlært, selverklært og selvsikker

Kommentarfelt og sosiale medier bugner i dag over av selvlærte og selverklærte eksperters sterke meninger. Uten ett eneste relevant studiepoeng, vekttall eller gram empirisk belegg er vi skråsikre, høylytte og lidenskapelige.

Hva gjør selvlærte eksperter og spesialister med samfunnsdebatten? Jeg, selvlært ekspert på selvlærte eksperter, gir deg svaret.

Vi fordummer den. Vi kaster feilaktige tall og empiri veggimellom, bruker stråmenn, avslår vitenskapelige sannheter blankt og mistenkeliggjør institusjonene de kommer fra. Dette gjør at vi reduserer det opplysende ordskiftet til en skrikekonkurranse der meninger trumfer empiri.

Selvlærte eksperter finnes i alle samfunnslag. Det har Donald Trump og Siv Jensen og Jon Helgheims kronikk om rasisme i Norge bekreftet. For hvilke forutsetninger har egentlig melaninfattige nordmenn til å belære melaninrike nordmenn hvordan de behandles av det norske systemet? Ingen.

Bendik Håbjørg Lysvåg.  Foto: PRIVAT

Uheldigvis er vår ekspertise langt bredere enn bare rasisme. Alt fra covid-19, en mild influensa, til menneskeskapte klimaendringer, bare tull, og jordens geometriske form, flat naturligvis, er våre kompetanseområder. At de ekte ekspertene avfeier disse teoriene, har lite å si - de er jo fra eliten. Paradoksalt nok har empiri likevel en rolle å spille for oss selvlærte. Så lenge den støtter opp om våre egne meninger og narrativ, vel og merke.

LES OGSÅ: «Det verste som kan skje nå, er at dere som trenger hjelp, er redde for å være til bry»

At selvfunderte og empiristridige meninger stadig tar større plass i det offentlige ordskiftet, er skremmende. Sosiale medier som Facebook, Youtube og Twitters mangelfulle, eller fraværende, faktasjekking fører til at hvem som helst, med hvilket som helst budskap, kan nå et stort publikum.

Forskning gjennomført at Ashley Landrum fastslo at 29 av 30 deltakere på verdens største flat jord-konferanse hadde blitt overbevist på Youtube. Dette viser ikke bare den fordummende effekten, men også hvor smittsomme sterke meninger pakket i konspiratorisk kvasivitenskap kan være.

LES OGSÅ: Vellykket rovdyrpolitikk, Rotevatn?

Konsekvensene av dette er ikke bare at 2000 år gammel vitenskap, som at jorden er kuleformet, kastes over bord. Enda mer alvorlig er det at verdens svar på globale kriser forsinkes. Selv om et samlet korps av ekte eksperter forteller oss om covid-19 og menneskeskapte klimaendringer, må det jo først fastslås at dette er reelle trusler, siden diskutere løsningene.

Følgene når det empiriske felles debattfundamentet slites ned, beskriver David Barker og Morgan Marietta i boken, «One Nation, Two Realities: Dueling Facts in American Democracy». Den empiriske analysen fastslår at det vokser frem parallelle realitetsoppfatninger. Disse realitetsoppfatningene gjør at empiriske sannheter blir til meninger. Som en følge spres forakt i befolkningen og mistro til autoritetene. Dette bidrar til det polariserte amerikanske demokratiet vi nå ser slite.

Les også kronikken: Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

Et velfungerende demokrati derimot, kjennetegnes av et åpent, opplysende ordskifte. Bygd på et felles fundament, om mulig bestående av empirisk sement. Hvis dette fundamentet «fakenewsifiseres» bort, forfaller ordskiftet. Derfor må vi skille mellom debatter som kan og bør diskuteres, og empiriske spørsmål.

Diskusjoner om hydroksyklorokin fungerer mot covid-19 eller hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte er nettopp det, empiriske spørsmål. Da hjelper det lite hvor hellig overbevist jeg, du eller Donald Trump er. Eller hvor høyt vi skriker våre selvfunderte empiristridige meninger.

Ikke mindre debatt, bedre debatt!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter