Faksimile Adresseavisen 28. juli 2020  Foto: faksimile

Takk til Adresseavisen!

Adresseavisen ved politisk redaktør Kato Nykvist serverer 28. juli en kommentar, under tittelen «Vi må røre naturen, også i vår egen bakgård». Den viser sjelden klart argumentasjonen til forsvar for å rasere naturen gjennom vindkraft, gruver og andre inngrep.

Ja, vi skal røre naturen. Det har vi alltid gjort. Vi har fiska, jakta, hogd ved og materialer, plukka bær og planter, dyrka jord, gjeta rein og sauer og laga stier og veier i naturen. Dette har påvirka naturen og gjort den til kulturlandskap. Det finnes knapt «urørt natur» i Norge. Det er ikke det det dreier seg om. Nå dreier det seg om å ta ut mineraler eller drive kraftproduksjon på en måte som raserer naturen, som forvandler den først til et industriområde, og deretter til et ruinlandskap.

Les også kronikken: Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

LES OGSÅ: Vi må røre naturen, også i vår egen bakgård

Alt i Nykvists argumentasjon er tidligere brukt som markedsføring av organisasjonene for gruvedrift og vindkraft. Ennå en gang brukes mobiltelefonen og Kongo som argument for gruver i Norge: «Når vi vet at det er opp mot 40 ulike metaller i én enkelt mobiltelefon,skjønner vi at det er behov for å utvinne mer mineraler.» Påvirkerne har forstått at å vise til mobiltelefon som alle bruker, virker bedre enn å snakke om langt større mengder av mineraler som går til militær opprustning og luksusforbruk og gull til rein spekulasjon.Dette er fraværende i Adresseavisen. Det er også sløseriet som ligger i at kombinasjonen av reklame og dårlige produkter gjør forbruket stadig større.

Les også debattinnlegget: Jeg har stor tillit til lokalpolitikere, men beslutninger tas ofte ut fra hva en får igjen lokalt

Nykvist kan fortelle oss at«Naturvernernes alternativ, å tilbakeføre massene i gruvegangene, er neppe gjennomførbart.»Tilbakeføring av inntil halve massen er et høyst gjennomførbart alternativ, og det gjøres i en rekke gruver rundt i verden. Det viktigste alternativet til å dumpe avgang i sjø er likevel å utnytte mesteparten av mineralene som blir tatt ut, f.eks. til anleggsarbeid, produksjon av byggevarer m.m.

Adresseavisen innrømmer at vi ikke har behov for vindkrafta i Norge, men vi skal bygge ut for å frelse verden: «I det store klimaregnskapet kan norsk vindkraft spille en viktig rolle.» Hvor stor prosent gir ei viktig rolle på globalt nivå? Årlig produseres nå omlag 140.000 TWh energi fra fossile brennstoffer, og det er dette vi skal forsøke å bytte ut med «fornybar» strøm. I Norge blei det i 2019 produsert 5,5 TWh fra vindkraft. Om vi 100-dobler dette, vil vi rasere det aller meste av natur i Norge, fjerne grunnlaget for friluftsliv og for reindrift og turisme som næringer. Da kan vi bidra med omlag tre promille av den globale energiproduksjonen som skal erstattes. En viktig rolle i det store regnskapet?

Les også debattinnlegget: Øvre Rotvoll - et kinderegg i svært mange deler

Adresseavisens taktikk for å få gjennom denne raseringa er heller ikke videre original. Vi skal endre skattesystemet, slik at mer blir igjen i vertskommunene. Dette blir en form for frivillig tvang, fordi kommunene for å dekke sine nødvendige utgifter ikkehar annet valg enn å ofre egen natur. I Adresseavisen har alle vindbaroner og gruveprofitører fått et pålitelig organ. Takk for informasjonen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter