Nå er jo å rive nasjonalhelligdommen antagelig å gå vel langt, skriver Helge Ystgaard i dette debattinnlegget.   Foto: Mariann Dybdahl

Tanken om å rive Nidarosdomen? Det er å gå vel langt!

Det er tid for Olsok igjen. På Stiklestad og i sfiftsstaden er festen i full gang. Tidligere i sommer har en frittenkende prest helt malurt i begeret, og i en kommentar i Vårt Land 7. juli lekt med tanken om å rive Nidarosdomen i protest mot Olav den Helliges utstrakte voldsbruk. Hun har fått kjørt seg.

LES BAKGRUNN: Stilte spørsmål om å rive Nidarosdomen: - Jeg har fått mye hets

Nå er jo å rive nasjonalhelligdommen antagelig å gå vel langt. Olav Digre var en mann av sin tid, et aspekt som dagens statuerivere også i andre sammenhenger ikke får med seg.

Når det er sagt, har presten Gyrid Gunnes utvilsomt et poeng. For hva er egentlig Olavsarven som hver 29. juli og dagene deromkring feires både på Stiklestad og i stiftsstaden?

Jo, forklarer prest og professor Idar Kjølsvik i Vårt Land 10. juli i et tilsvar til Gunnes, det dreier seg om Olav som den nordiske Kristus. Intet mindre.

I Olavs-fortellingen ligger det et stort potensial for relevant kristen tale om den nordiske kristenheten, fortsetter Kjølsvik. Riktignok ble landet kristnet med sverdet, men når Gunnes krever at den norske kirkes logo bør falle, har hun har ikke fått med seg hovedpoenget, nemlig at Olavsøksen er en martyrøks med referanse til Jesu Kristi lidelse og død på korset på Golgata.

Les også lederen: Olavsfest til ettertanke i stedet for folkefest

Det samme gjelder Olavsøksen i riksvåpenet. Den står ikke for statens voldelige makt, men for at Norge bygger på kristne verdier. Når riksløven holder Olavsøksen i potene, kunne den like gjerne holdt Kristi kors. Stiklestad er det nordiske Golgata, presterer professoren å skrive.

Les også debattinnlegget: Olavsarv – til glede eller besvær?

Dette myte-spinneriet minner om den holbergske syllogisme fremført av Rasmus Berg: En stein kan ikke flyve, mor Nille kan ikke flyve, ergo er mor Nille en stein.

Den nakne sannhet er at «folkekirken» gjennom sitt merke og Olavs-tradisjonen knytter an til en voldstradisjon, som riktignok fremsto mer naturlig i sin samtid enn i dag. Det var ikke for ingenting at Vidkun Quisling og Nasjonal Samling gjorde Stiklestad til sitt kultsted.

Les også kronikken: Er de eldste kirkene i Trondheim forklart?

1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad nærmer seg. Det er en viktig del av nasjonsbyggingen. Men vi dyrker jo slaget på Stiklestad i 1030 omtrent som serberne dyrker slaget på Kosovo-sletta i 1389. Både som nasjon og statskirke.

La oss heller konsentrere oss om Eidsvoll, arnestedet for det norske folkestyret.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter