Gro Spieler  Foto: privat

Uten lek dør verden

Jeg har plukket markjordbær. En hel skål full av røde, velsmakende bær. Flere ganger om dagen svømmer jeg i fjorden. I fjorden som jeg elsket som barn. Gode, gjenkjennende lukter og minner strømmer på. En del av meg kjenner en strømmende glede. En annen kjenner frykt. Frykt for hva som skjer i Moria akkurat nå.

Les også debattinnlegget: Vær så snill. Vi får ikke puste, sier barna i Moria

Hva slags minner og lukter vil barna i Morialeiren kjenne på når de blir voksne. Ja, om de er så heldige å bli voksne? Det tørr jeg ikke å tenke på.

De fleste av
vennene mine er nok lei av mine innlegg om Barna i Moria. Jeg kommer til å fortsette å skrive og skrive helt til regjeringen tar ansvar. Hold ut gode medmennesker!

Les også: Ber om hastebehandling av Moria-forslag på grunn av Korona-pandemien

Hvem er vi i Norge som kan gjøre en så stor urett mot mennesker i nød? Blir vi lykkeligere? Modigere? Rikere? Mer empatisk av å ikke observere situasjonen til de sårbare flyktningene som er i «fangeleir» i Hellas?

Føler vi oss friere når vi ikke bryr oss. På lang sikt vil det få store konsekvenser for vår moral og tilstedeværelse for barna som vi helst vil glemme. Barna har ikke bedt om å flykte, heller ikke om krig. De ønsker å leke i frihet og fred. Plukke steiner og jordbær, danse og synge!

Les også: Ikke aktuelt for regjeringen å hente barna fra Moria, slik kampanjen med utspring i Trondheim ber om

«Uten lek dør verden.» Ja, den gjør faktisk det. Barna i Moria som er tvunget til å være i den grusomme situasjonen som vi voksne har skapt kan i verste fall miste evnen til å leke. Og miste evnen til kommunikasjon og sosialisering.

Ønsker vi ikke en slik framtid for våre eller dine barn? Dessverre har vi flere eksempler på barn i leiren som ikke leker mer, som ikke snakker mer.

Hjertet mitt blør. Blør av skam og fortvilelse. Det kunne vært mine barn. Det kunne vært ditt barn .

Les også debattinnlegget: I Moria-leiren er det 7000 barn. Smittefaren er enorm

Det kan være mange forklaringer at regjeringen er så unfallende i denne saken. Det er vanskelig å forstå at valgte regjeringsmedlemmer ikke har mer gangsyn. Vi snakker om nestekjærlighet på høyt nivå.

Men det er makt. Et underliggende politisk maktspill i regjeringen hvor ingen tørr å ta det første steg i frykt for ikke få stemmer som de ønsker å for å komme i regjering ved neste valg. FrP vil ikke ta imot disse barna. Og sånn går no dagan på Stortinget. Vi begynner å etterlikne systemer som vi snakker ned. Jeg sier ikke mer.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter