Det er uhørt at en må gå så langt som til media for at det eventuelt skjer endringer til det beste for den enkelte beboer., skriver Roald Aune i dette debattinnlegget. (Faksimile Adresseavisen 17. juli)  Foto: faksimile

La de pårørende få senke skuldrene

I Adresseavisen 17. juli belyses det en mors bekymring med tanke på datterens botilbud, og hvor Trondheim kommune er bistandsytere. Dette er en rystende og trist fortelling.

Hvor mange ganger kan aksepteres at det kommunale bistandsapparatet svikter overfor de beboere som beskrives i artikkelen? Tar kommunen lærdom av en slik bekymring, som går på sikkerhet og ivaretakelse av helsetilstand hos den enkelte beboer?
Her er det snakk om en beboer som gir beskjed om at hun går ut på natt, og at dette aksepteres av nattevakt.

Les også debattinnlegget: Du må ikke glemme 22. juli 2011

En må ikke glemme at foreldre har hatt et omfattende stort ansvar, langt utover det som er hos en familie med funksjonsfriske familiemedlemmer. I artikkelen er det opplyst at datteren flyttet hjemmefra som 30-åring for fem år siden. Når foreldre overlater ansvaret til kommunens bistandsapparet, regner de vel med at dette er et trygt og forsvarlig tilbud.

Tenk hva det innebærer og ha et så massivt ansvar over alle disse år. Regner med at de fleste har ventet i mange år på å få en leilighet i bofellesskap. Det virker som om at det ikke fokuseres på hvordan de pårørende har det.

Les også debattinnlegget: Tør ditt barn be om hjelp?

Kommunen får visstnok en god del penger fra Staten hvert år for den enkelte beboer med særskilte behov. Hvis dette stemmer bør det være øremerket den enkelte beboer, og hvor et tilsynsapparat sikrer at den enkelte får det han/hun har behov for. En kan stille spørsmål om disse midlene forvaltes til det beste for den omsorgstrengende. Jeg har inntrykk av at det fokuseres på nedskjæringer og sparing på denne gruppen hvert år, og det kan vel ikke være mer å skjære ned på. Skammelig.

I artikkelen tar Trondheim kommune noe selvkritikk, men blir det fulgt opp med å sikre beboere et verdig og forsvarlig tilbud framover. Hvor lenge tar det før en ny sjokkerende nyhet synliggjøres i avisen?

Les også debattinnlegget: Ikke bare får de oftere kjeft og tilrop, men trakasseringen er også av grovere karakter

Jeg stusser over at det presiseres at dette ikke er en institusjon, men at beboere har sin egen leilighet. Det opplyses videre fra kommunens side at de ikke kan nekte beboere å gå ut om natten. Dette synes jeg er en for enkel bortforklaring, da det omfatter beboere med nedsatt funksjonsnivå, og hvor enheten de bor på er en heldøgns bemannet bolig. Er det ikke her snakk om å veilede den enkelte beboer til sitt eget beste og ikke minst å forebygge for en risikosituasjon. Tenk om det hadde tilstøtt jenta noe alvorlig!

Jeg går ut fra at kommunaldirektøren for helse- og velferdstjenester har tatt direkte kontakt med mor/verge for en beklagelse i denne sammenheng. Hvis ikke, synes jeg det er på sin plass. Det er uhørt at en må gå så langt som til media for at det eventuelt skjer endringer til det beste for den enkelte beboer.

La pårørende få senke skuldrene. Dette gjøres ved at kommunen yter et trygt, forsvarlig og kompetent tilbud.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter