Om det også i fremtiden skal være tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å realisere gode prosjekter i Trondheim må utbyggerne kunne forvente med å bli møtt med et minimum av forutsigbarhet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Terje Svaan (Illustrasjon)

Vi trenger faktisk kjedelig boligpolitikk i Trondheim

Forutsigbarhet, stabil vekst og planmessig utvikling. En god byplan er ikke frisk eller sexy, den skal sikre en seng å sove i til en fornuftig pris, for alle byens borgere - nå og i fremtiden. Det enkle tallet er at vi trenger 1400 nye boenheter hvert år.

Når man følger debatten om byutvikling i Trondheim kommune forsvinner forståelsen for hvorfor byutvikling er nødvendig. Problemfokuset er enormt og blåst fullstendig ut av enhver proporsjon, mens behovet man søker å dekke forsvinner fullstendig. Det er ikke for å provosere folk eller for at noen skal tjene penger at vi trenger en forutsigbar byutvikling med tydelig retning, det er fordi vi er for få trondheimsborgere.

LES OGSÅ: Kan jeg få lov å gå på jobb uten å bli trygdesvindler?

Arbeidsmarkedet i Trondheim trenger flere hender og flere hoder. Disse hendene og hodene sitter imidlertid på en kropp, og denne kroppen trenger en seng å sove i. Altså trenger vi flere sengeplasser og flere boliger. Selv om arbeidsmarkedet i Trondheim nå er inne i en mindre anstrengt periode, vil ikke den bakenforliggende veksten over tid være særlig annerledes.

Allerede er fylket tilbake på en arbeidsledighet på 4,7 prosent, noe som er nest lavest i landet. Uavhengig av om det er tilgjengelig arbeidskraft i stort, vil både helsevesen, etatene, kommunen og bedriftene i Trondheim trenger kompetanse som ikke nødvendigvis er tilgjengelige hos de som midlertidig står utenfor arbeidslivet.

Heldigvis har vi, de siste ti årene, hvert år fått ca 2700 nye trondhjemmere. Samtidig har innpendlingen fra nabokommunene økt. For å huse 3000 flere trondhjemmere (netto innflytting + fødselsoverskudd) i året, trenges det at det bygges rundt 1400 nye boenheter i Trondheim hvert eneste år.

LES OGSÅ: Krysset ved City Syd: Om de hadde brukt hakke og spade, ville det vel ikke gått tregere

Hopp og sprett med omkamper i byplanpolitikken rammer også byggenæringen, som trenger en kjedelig politikk like mye som byen ellers.

Byggenæringen er Trøndelags største næring. Stabil aktivitet bør være et mål. I år vil byggenæringen rammes av korona. Kanskje ikke like hardt i Trøndelag som i resten av landet, men mange entreprenører frykter at de må permittere og gå til oppsigelser til høsten om ikke byggeaktiviteten tar seg opp fra det nivået vi ser nå.

Derfor trenger vi at både private og offentlige prosjekter besluttes nå, slik at kontraktene kan skrives, og spaden stikkes i jorda rundt om. Forutsetningen for dette er at politikerne gjør jobben og sikrer arealer og stabile og forutsigbare rammer for utviklere, grunneiere og entreprenører.

LES OGSÅ: – Drabantbyene gikk av moten for 40 år siden, men i Trondheim bygges det nye

Forutsigbarhet i plansaker gjør det også enklere å planlegge for flere faste stillinger og innleie av lenger varighet, altså tryggere jobber og bedre rammer for de ansatte. En av de helt meningsløse utsagnene vi hører i debatten er at «det er nok regulert areal». Det hjelper imidlertid lite om det er regulert areal om utbygging ikke lar seg realisere, eksempelvis fordi ikke mange nok vil betale for å bo på disse arealene.

Når vi også ser at selv utbygginger som ligger i de prioriterte utbyggingsområdene, langs eller i nærheten av kollektivaksene, nå plutselig blir gjenstand for omkamp, da må det sies ifra!

Om det også i fremtiden skal være tilstrekkelig kapital tilgjengelig til å realisere gode prosjekter i Trondheim må utbyggerne kunne forvente med å bli møtt med et minimum av forutsigbarhet. Å gå vekk i fra tidligere vedtak representerer ikke en nødvendig grad av forutsigbarhet.

LES OGSÅ: Slår tilbake mot Wiig: Noen mener nærhet til marka er like viktig som nærhet til kaffebarer

Så kan det synes som om nullvekstmålet plutselig har dukket opp. Det stemmer imidlertid ikke. Tvert imot har det vært et premiss som har vært gjeldende lenge før mange av de nå omdiskuterte vedtakene ble gjort.

Om politikerne i Trondheim bystyre virkelig ønsker å bruke byutviklingen til å bygge klimaeffektivt, sosialt, trafikksikkert, for trygg og god barndom og alderdom, så må man sette retning i det overordnede planarbeidet og gi entreprenører, grunneiere og utviklere den forutsigbarheten som trenges for å bygge sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig. Å vingle fra grøft til grøft er neppe egnet til å mobilisere private aktører til å jobbe for samme mål.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter