Vær så snill - ikke stirr

Jepp, jeg har kreft. Og ja, jeg har mistet håret. Hallo… Hører du …? Ja, jeg er alvorlig syk, og jeg har mista håret!

Jeg skjønner at det kan se rart ut å se en voksen kvinne uten hår. For mange er det helt sikkert litt uvant, og mange forbinder det nok med alvorlig sykdom.

I starten da jeg mistet håret la jeg ikke merke til det. Etter hvert så jeg det, men brydde meg ikke. Dessverre er den tiden over. Nå legger jeg merke til alle blikkene. Både de jeg går sammen med og jeg, legger merke til alle som stirrer. Vet du hva; Det gjør faktisk vondt.

Tar du deg i å måtte stirre, eller oppdager at du faktisk stirrer – gi meg da heller en tommel opp. Vis at du syntes jeg er sterk som står i stormen. Vis at du ser jeg kjemper min livs kamp.

Jeg har hele tiden vært tydelig på at jeg ikke ønsker parykk. Ære være de som syntes det er den beste løsningen, men for meg er ikke det et alternativ. Tenker faktisk med gru på hvordan det er å gå med parykk, nå når gradestokken passerer 30 grader. Jeg har gått til innkjøp av ulike typer luer og lignende, men veldig ofte blir det så alt for varmt. Uansett så stirrer folk, de ser det ikke er hår under capsen, eller at «kreftluene» muligens er veldig så gjenkjennbar.

LES OGSÅ: Ungdom på Tik-Tok og Snapchat viser frem mat man skal holde seg unna

Jeg tror jeg er ganske så sterk, men det gjør dessverre noe med meg når folk stirrer – over alt, hele tiden. Det har faktisk gått så langt, at jeg ikke liker å gå ute blant folk. Nå om dagen kan jeg faktisk ikke se meg selv i speilet, uten å bli trist. Også jeg ser «bare» den alvorlig syke Eva. Jeg ser ikke motet, jeg ser ikke styrken. Det som for meg faktisk var bortimot tegnet på styrke, det er nå blitt min svakhet.

De dagene jeg et litt ekstra sliten, så renner tårene når jeg ser mitt eget speilbilde. Jeg vil ikke ha det slik.

Jeg vet jeg må finne måter å takle dette på, og det er jeg helt sikker på at jeg skal klare.

LES OGSÅ: Vær så snill. Vi får ikke puste, sier barna i Moria


Men vær så snill. Slutt å stirr på de av oss som mangler hår – eller som av en eller annen grunn ikke er helt «normal».

For ja – jeg har kreft, jeg er alvorlig syk og ja - jeg har mista håret!
Ikke stirr – gi meg en tommel opp!
For jeg kjemper kampen, kampen for selve livet.

En versjon av dette innlegget ble først publisert på denne bloggen.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter