Prosjekt 2030 anviser hva byen må gjøre for å møte veksten de 20 neste årene seniorrådgiver Sigmund Knutsen  Foto: Kim Nygård

Overvik-debatten fortsetter: Nei, alle bor ikke på Solsiden!

Presisering lagt inn 24. juni klokken 19.30: «Når Åse Sætran sitt navn er nevnt i dette innlegget, er det utelukkende på grunnlag av de formelle roller hun har hatt og har. Hun hadde rollen som leder for Arbeiderpartiets bystyregruppe, og siden vært leder av utbyggingsprosjektet Rotvoll Øvre. Det er de formelle maktposisjoner i politikk og i utbyggingsselskaper jeg nevner i innlegget. Det har ikke vært min hensikt å uttrykke at hun har utøvd disse rollene på en uryddig måte, og jeg beklager dersom det jeg skrev kan oppfattes slik.»

Arbeiderpartiet, Høyre og Frp har lenge dannet en kompakt majoritet i Trondheim. Sammen har de plassert byen på toppen av den lite ærefulle verstinglista over kommuner som tar matjord til utbyggingsformål. På Overvik er det nasjonal høyklasse matjord. Å flytte på denne er et risikoprosjekt og langt ifra «et nullsumspill - ferdig snakka». Krf, MDG, Sp med flere stemte i 2013 mot at Overvik og Rotvoll Øvre skulle omgjøres til utbyggingsområder. Og Solberg-regjeringen forutsatte at bynære områder skulle bygges ut før Overvik. Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har valgt å overse dette.

LES OGSÅ: Hemmelig dokument avslører planene for ny bydel. Eierne kan bli styrtrike

LES OGSÅ: Avsløringene på Overvik ...

Kommunedirektøren har dokumentert at det er godt med områder for boligbygging både på kort og lang sikt i Trondheim – uten å ta i bruk Overvik og andre landbruksområder. Representanter for Arbeiderpartiet og TOBB forsvarer utbyggingen av Overvik med: «ikke alle kan bo på Solsiden», og «det er ikke mange barnefamilier på Nedre Elvehavn». Dette er litt sant, men misvisende som boligpolitikk.

Flest nye boliger er ferdigstilt i skolekretsene Ranheim, Åsvang, Brundalen, Ila, Lade, Strindheim og Lilleby de siste ti årene. Mye av nybyggingen er familieboliger. I tillegg kommer at godt over halvparten av boligene i Trondheims eksisterende boligmasse er eneboliger og småhus.

LES OGSÅ: Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik

Det er mindre kjent at seks av syv boliger som tilbys i markedet i løpet av ett år finnes i bruktmarkedet. Når folk kjøper ny bolig eller flytter fra byen blir mange brukte eneboliger og rekkehus ledige, og kan overtas av barnefamilier – flyttekjeder oppstår. Som kjent er brukte småhus prismessig godt konkurransedyktig med nybygde leiligheter. Kanskje ikke så rart heller når det venter milliardgevinster for utbyggingsinteressene.

Kunnskapen om matjord og naturverdier har økt, men ikke hos alle. Det er ikke så overraskende at Fremskrittspartiet vil la kapitaleiere på Overvik maksimere profitten langt utover bystyrets forutsetninger. Partiet for «folk flest» viser sitt sanne ansikt.

Også Høyre, som ønsker å framstå som et nytenkende byutviklingsparti, synes fortsatt at utbygging av Overvik er greit. Utbyggingsinteresser kan stole på at Høyre fremmer deres sak i Trondheim.

LES OGSÅ: - Jeg trodde ikke det jeg leste

Arbeiderpartiet har nå mulighet til å gjenskape tillit. Partitoppene Rune Olsø, Aase Sætran og Geir Waage er ute av politikken og sterkt involvert i utbyggingsbusiness. Arbeiderpartiet kan bøte på tidligere mistak og sette naturverdier foran nedbygging av den beste matjorda og milliardgevinster for kapitaleierne.

Områdeplanen har mange vilkår om offentlig tjenesteyting, som må innfris før videre utbygging kan finne sted. Dette er utbyggerinteressene godt kjent med, og høyrøstete ord fra Næringsforeningen om at kommunen må være forutsigbar faller til jorda. Skal kommunen investere mange hundre millioner kroner, kanskje en milliard, slik at kapitalinteressene kan realisere gevinster på kanskje 8-10 milliarder kroner, når boligforsyningen i byen greit kan dekkes uten Overvik? Det vil i så fall skje på bekostning av andre bydeler, som konkurrerer om kommunens investeringer i skoler, barnehager, idrettsanlegg. Foreldre i alle bydeler bør følge godt med på hvor kommunens penger tar veien.

Det er ikke bare Bergen som har vist vei og omdisponert areal fra utbyggingsformål til grønt. I 2005 tilbakeførte Trondheim 2800 dekar utbyggingsareal til landbruksområder. Det går altså an om bystyret vil!

Valgresultatet i 2019 bør mane til ettertanke i Arbeiderpartiet. Mange forventer en ny byutviklingspolitikk.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter