1000-årsjubileet for den norske riksgrunnleg­gelsen ble feiret allerede i 1872 i Stavanger og Haugesund. Ikke på Stiklestad i 2030, mener innleggsforfatteren.  Foto: LEIF ARNE HOLME (Stiklestadspelet i 2019)

Stiklestad og den norske riksgrunnleggelsen

En gang på 1990-tallet, mens jeg tok hovedfag i historie ved NTNU i Trondheim, hendte det en gang at en av mine trønderske kolleger, i en lett breial tone, siterte den kjente nordtrøndske Sp-politikeren Jon Leirfall (1899–1998): «Dersom man fjerner Trøndelag fra norgeshistorien, sitter man bare igjen med permene». Dette gjorde et visst inntrykk på de av tilhørerne som kom fra andre steder i landet, utenom meg, som uanfektet bemerket at: «Uten Hafrsfjord hadde det ikke vært noen norgeshistorie i det hele tatt», dermed var det slutt på den diskusjonen.


Nå ser det imidlertid ut til at fylkesordføreren i Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap), har satt seg fore å flytte Norges vugge fra Hafrsfjord til Stiklestad.

LES OGSÅ: Det blir spel på Stiklestad i 2020

I et debattinnlegg med den svulstige tittelen «Stiklestad – Nasjonens arnested» som er publisert av Adressa (26. mai) og i avisen Innherred (28. mai), skriver han bl.a. følgende om det forestående Stiklestad-jubileet i 2030: «Det skal skje på Stiklestad: arnestedet for Norge som eget rike. Norge som nasjon. Slaget på Stiklestad er mer enn en fortelling om nederlaget til vikingkongen Olav Haraldsson. I snart tusen år har 1030 blitt løftet fram for å forklare hvordan Norge ble til.»

Like etter skriver han: «Historien om 1030 er en bred fortelling om riksdan­nelse…», før han mot slutten skriver om «…feiringen av Norges første 1000 år som eget rike». Disse utsagnene er riktignok ikke suget av eget bryst, det er videreføring av synspunkter som er fremmet ved Stiklestad Nasjonale Kultur­senter (SNK).

Bare så det er sagt: Det virkelige 1000-årsjubileet for den norske riksgrunnleg­gelsen ble feiret allerede i 1872 i Stavanger og Haugesund, og markerte 1000-årsjubileet for Harald Hårfagres avgjørende seier i slaget i Hafrsfjord som i dag er delt mellom kommunene Stavanger og Sola. 1100-årsjubileum ble feiret i 1972, og arbeidet er nå i full gang med forberedelsene til feiringen av 1150-års-jubileet for Norge som eget rike i 2022, med Sandviks lokale partifeller i Sta­vanger Ap blant de fremste politiske pådriverne.

LES OGSÅ: Hvem tar ansvar for Stiklestad?

I et debattinnlegg i Innherred (11.01.2018) skriver professor Torgrim Titlestad at en nasjon bare kan ha én vugge eller ett fødested, og at det for Norges del, ikke kan være tale om noe annet sted enn Hafrsfjord. Det er lett å være enig med ham.

For uansett hvor stor betydning begivenhetene på begynnelsen av 1030-tallet fikk for det norske rikets og vårt samfunns senere utvikling, var det ikke rikets grunnleggelse eller fødsel som fant sted denne sensommerdagen i året 1030, det var heller innledningen av en ny fase av vår historie der den norske selvstendig­heten var sikret for lang tid.

Perioden mellom slaget i Hafrsfjord og slaget på Stiklestad kan kanskje best karakteriseres som det norske rikets barndom. I så måte gir det mening i å minne om at man ikke regner et menneskes alder fra når det når myndighetsalderen eller på annet vis regnes som fullt utviklet og voksent, men fra den dagen det kommer til verden.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter