Fortell gjerne verden at du er fornøyd, men betvil ikke andres motiv eller opplevelser, skriver moren i dette innlegget.  Foto: HÅVARD JENSEN

Mor i Lade barnehager: Det vondeste har vært å se splittelsen

Den siste uka har vært vond. Dette fordi jeg har fått lese den 160 sider lange klagen som er rettet mot barnehagen til mitt barn, men også fordi deler av en klage jeg selv var med å skrive i 2019 har kommet på trykk i media.

Det vondeste har likevel vært å være vitne til den splittelsen en slik klage fører med seg i en foreldregruppe. For alle de fornøyde foreldrene har virkelig mobilisert. Vi har deltatt i møter der de som vil forsvare barnehagen har hatt de høyeste og sterkeste stemmene og jeg har savnet interessen dere har vist for å få et nyansert bilde av hvordan disse barna har det. Jeg opplever at dere har vært mer opptatt av å fortelle om deres egne oppfatninger enn å lytte. Og denne saken handler jo strengt tatt ikke om dere, så hvorfor tar dere så stor plass på møter og i media?

LES OGSÅ: Varsler tilsyn mot barnehager etter massive foreldreklager

Årsaken til at det er fryktelig vanskelig å rette en klage mot en barnehage, er nettopp fordi man over en periode på flere år leverer det kjæreste man eier og har i deres hender. Derfor skuffer det meg at mine «medforeldre» ikke forstår hvor vanskelig det har vært å skrive disse klagene. Og hvor lang tid det har gått med dårlige opplevelser før man gjennomførte.

Det toppet seg derfor da jeg i dag leste uttalelsene fra en far som går ganske langt i å antyde at våre opplevelser ikke medfører riktighet, og at dette er en reaksjon på å ikke ha fått viljen sin i en sak om frokostservering. I innlegget omtales vi som har klaget som en del av en heksejakt preget av lynsjemobbing. Da måtte jeg reagere. For jeg bryr meg faktisk ikke noe særlig om frokostserveringa! Men jeg greide likevel å mobilisere forståelse og respekt for de det var viktig for den gangen. Vi er i Norge 2020. Har vi ikke egentlig inngått en kollektiv avtale der forståelse, medmenneskelighet og samhold og er i fokus? Ikke tvil, mistenkeliggjøring og beskyldninger.

LES OGSÅ: Kjenner oss ikke igjen

LES OGSÅ: Foreldre i Lade barnehager til Adresseavisen: - De grove sakene går langt tilbake i tid

Så til deg, fornøyde far i Lade barnehager: Du skriver at du synes synd på de ansatte ved Lade barnehage og de foreldrene som nå har blitt isådd tvil som kanskje er uten rett. At du ikke en eneste gang i innlegget ditt retter sympatien mot oss foreldre som står i dette, er én ting, men hvor er sympatien din for barna som har vært utsatt for disse hendelsene?

I mine øyne er det i beste fall innmari usolidarisk og navlebeskuende. Fortell gjerne verden at du er fornøyd, men betvil ikke andres motiv eller opplevelser.

Om du betviler mine motiv for å klage, betviler jeg dine for å få spalteplass i media. Og skal vi bruke tiden vår på å mistenkeliggjøre hverandre, eller skal vi bruke den på å sørge for at alle de 130 barna i Lade barnehage har det like trygt og godt som ditt barn har det? For meg er svaret enkelt ...

Adresseavisen kjenner skribentens identitet. Hun ønsker å være anonym av hensyn til barnet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter