Foto: Skjermdump midtnorskdebatt.no

Er det så vanskelig å skjønne, Nykvist?

Av en eller annen grunn støtter de fleste større avisene på redaksjonell plass den voldsomme utbyggingen av vindkraft som skjer. De er også opptatt av å bidra til å dempe språkbruken fra motstandere, for å få ned det såkalte «konfliktnivået» som vindkraftsakene har utløst i mange lokalmiljøer.

Sist ute er Adresseavisens fungerende politiske redaktør, Kato Nykvist, på Midtnorsk Debatt. Der henviser han til at jeg har argumentert for at konfliktnivået derimot bør opp. Han kan tilsynelatende ikke ha fulgt særlig godt med i debatten, når han skriver dette: «Hva er det med vindmøller som gjør at det koker over for folk?»

LES OGSÅ: Vindkraft, følelser og fakta

Ifølge Nykvist må bygging av vindkraftverk ses på som enhver annen økonomisk virksomhet som «forbruker» natur. Hvis den bare lønner seg, er den åpenbart forsvarlig. Nykvist skriver: «Vindkraftutbyggere er ikke forskjellig fra andre som enten bygger ned natur eller utnytter naturressurser. Alle disse virksomhetene, om de så driver med havbruk, mineralutvinning, oljeutvinning eller skogsdrift, tjener penger. Det ligger i sakens natur. Hadde ikke inngrepene eller naturbruken vært lønnsom, ville det heller ikke vært grunnlag for drift

Norge har en lang, og i hovedsak god tradisjon, for å utnytte naturressursene vi er så rikelig utstyrt med, ikke minst de fornybare ressursene. Bønder og fiskere har i århundrer høstet av naturens overskudd, ja, nettopp høstet overskuddet, tilveksten. Ikke rasert grunnlaget for tilvekst. Det er et gammelt og godt prinsipp at gården skulle overlates til neste generasjon i bedre stand enn den ble overtatt.

LES INNLEGGET: Tina Bru må koble vindkraft på normal arealforvaltning

Så har vi gjennom historien også sett uvettige feilgrep, når kortsiktige profitthensyn har trumfet langsiktig forvaltning. Det har skjedd når kapitalen tar styring over de som lever av og i samvirke med naturressursene. Rørosvidda ble avskoget for å drive ut kobber. Noen av oss husker fortsatt at silda nesten ble utryddet på 1960-tallet. Noen feilgrep kan rettes opp, andre ikke. Silda er for eksempel tilbake, og høstes nå bærekraftig.

Energipolitikken, som vindkraft-saken er en del av, har som vi vet også tidligere hatt sine «kriger», selv om Nykvist og mange andre nå ikke liker det begrepet. Mardøla og Alta ble tapte «slag», men bidro avgjørende til økt bevissthet om verdien av urørt natur.

Kato Nykvist, fungerende politisk redaktør i Adresseavisen  Foto: Christine Schefte

LES OGSÅ: Hele vindkraftregimet må forandres

I all utnytting av naturressurser må beslutninger tas basert på ryddige vurderinger av fordeler målt opp mot de skadene naturen utsettes for. Her har det sviktet katastrofalt når det gjelder tildeling av vindkraftkonsesjoner.

De som har størst skyld i dette, er politikere og embetsverk. De har i en helt utrolig grad latt Vindbaronene få fritt spillerom, og gitt dem økonomiske rammebetingelser som vannkraften aldri har vært i nærheten av. Hvorfor har dette skjedd? Det har vel ingen et helt godt svar på, men at penger er en stor del av svaret,- det er det lite tvil om.

En av de store mulighetene til å utnytte naturen bærekraftig, er naturbasert reiseliv. Det kan gi store inntekter. I motsetning til vindkraftverk, kan naturbasert reiseliv også gi et stort antall arbeidsplasser i distriktene. Vindkraftverk er rene pesten for denne typen næringsvirksomhet. Hvor er så NHO Reiseliv, som for tiden ledes av en tidligere forsvarsminister? Er forsvarsviljen fordampet, eller er den organisasjonen blitt kastrert i NHO-systemet, av Energi Norge?

LES OGSÅ: Nå må politikerne holde vindkraftløftet

Til slutt: Nykvist har nok ikke fulgt så dårlig med, som hans innledende spørsmål kunne tyde på: Han avslutter nemlig kommentaren slik: «Jeg skjønner de sterke følelsene som settes i sving i vindkraftområdene. Det er snakk om store naturinngrep. Mange av konsesjonene som er gitt er 10-15 år gamle. Vindmøllene har gjerne blitt dobbelt så høye siden konsesjonene først ble gitt. Kommunene opplever at de har liten medvirkning i prosjektene som styres av statlige myndigheter

Er det så rart da, Nykvist, at de som blir berørt i sin fortvilelse blir store i kjeften?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter