Mange åkre blir boliger, men boliger blir aldri åkre igjen. Verken på 30 eller 300 år, skriver Julie Hole   Foto: Sindre Vartdal

Nødbremsen for Overvik må dras i nå

La oss spole femten år tilbake i tid - til år 2005. Byen vokser i en enorm fart, og opp mot tre tusen mennesker blir nye trondhjemmere hvert eneste år. Mye skulle gjøres på rasende kort tid for å løse utfordringa. Matjord blir omdisponert over en lav sko. Sakte, men sikkert kommer konsekvensene til syne. I perioden frem til 2016 bygges det ned nesten 3000 dekar matjord - kun i Trondheim. Et areal tilsvarende mer enn 400 fotballbaner. I dag har Trondheim klatret til toppen av den dystre lista over norske kommuner som har bygd ned mest matjord siden 2005. Aller verst i landet! Det er det ingen grunn til å slå seg på brystet for.

LES BAKGRUNN: Hemmelige dokumenter avslører planene for ny bydel

LES DEBATT: Matjorda på Overvik Gård må bevares som uerstattelig for ettertiden

Byen vår ligger midt i det trønderske matfatet, og er omringet av matjord av ypperste kvalitet. Lokale delikatesser har vi nesten rett utenfor døra vår. Men koronakrisen har for alvor vist oss hvor vanskelig det kan være når vi mister egen matjord. Det globaliserte samfunnet føler de fleste av oss at vi er en del av. Helgeferien kan vi legge til London uten engang å måtte være innom Gardermoen - og vi kan kjøpe alle slags matvarer fra samtlige verdensdeler på nærbutikken vår.


Kjør debatt!
  • Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens eget synspunkt. Send oss gjerne ditt innlegg her!

Men jo mer globaliserte vi er, desto mer sårbare blir vi også. Virus reiser med jetfly, og plutselig er de fabrikkene i Kina som skal selge oss medisinsk verneutstyr når vi trenger det, mest opptatt av å produsere for eget land. Lagrene våre her hjemme var ikke fulle slik de burde ha vært. Det er alvorlig nok i seg selv, men enda mer fundamentalt er det å ha nok mat til egen befolkning. Når verden står midt i en krise, kan vi ikke forvente å få kjøpt mat med oljefat. For hvem vil eksportere mat når alle land har mer enn nok med å klare seg selv?

LES OGSÅ: Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik

Klimamålene skal nås i løpet av en 30-års tid - én generasjon. Aller helst innen 2030. Vi snakker om et taktskifte i Norge, samtidig som det pekes på alle andre: På Nordsjøen, industri, elektriske fly og biler. Faktum er at veldig mye kan gjøres veldig lokalt, ved å ikke bygge ned egne åkre. Det kan lokalpolitikere bestemme helt selv, uten å forhandle verken med EU, FN eller krangle om detaljer rundt Paris-avtalen. I bystyret vedtar vi stadig nye handlingsplaner og tiltak i Miljøpakken, men byen fortsetter likevel å vokse utover. Kombinert med mer bilkjøring, skapes det nå klimafiendtlige bydeler. Hadde vi derimot bygd byene våre slik at vi ikke øker bilkjøringen, og samtidig vernet matjorda, ville det sannsynligvis vært vårt aller største miljøbidrag.

LES OGSÅ: - Jeg trodde ikke det jeg leste

Mange åkre blir boliger, men boliger blir aldri åkre igjen. Verken på 30 eller 300 år. Når denne verdifulle arven bygges ned, er den tapt for alltid. Arbeiderpartiets gruppeleder sier til Adressa at partiet må lage ny byutviklingspolitikk, sette foten i bakken og tenke nytt. Det er jeg veldig glad for. Utålmodige ungdommer som skolestreiker for klimaet har ikke tid til å vente. Kloden vår har ikke tid til å vente. Det er på tide å si at vi skal ha en nullvisjon både for biltrafikken og for nedbygging av matjord. Men da har vi ikke noe valg: Da må nødbremsen for Overvik-utbyggingen dras i nå.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter