Senterpartiet på ville veier om norske domstoler

Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge tar i et intervju lørdag til orde for å «vrake» Domstoladministrasjonen (DA), angivelig fordi den har en politisk agenda om å sentralisere domstolene. I tillegg har hun sammen med noen partifeller før helgen fremmet et såkalt dok 8 forslag i Stortinget, der de ber om en evaluering av DA, spesielt med utgangspunkt i «DAs politiske ståsted».

Jenny Klinges siste utspill har i grunnen klargjort hva Senterpartiet vil med norske domstoler: De vil ikke bare bevare dagens domstolstruktur, men de vil tydeligvis også ha økt politisk styring av den tredje statsmakt.

Det siste er langt mer alvorlig enn synet på framtidig domstolstruktur.

LES DET FØRSTE INNLEGGET FRA JENNY KLINGE: Kva skjer med domstolane når Domstoladministrasjonen tapar?

LES SVARET FRA DOMSTOLADMINISTRASJONEN: Domstolene trenger brobyggere

Tredelingen av statsmaktene som vår konstitusjon bygger på, forutsetter at domstolene er uavhengige. DA ble etter grundig utredning etablert for å skape avstand mellom den utøvende makt og domstolene. DAs styre er i realiteten et domstolråd som drifter domstolene, men driver selvsagt ikke selv dømmende virksomhet. Rollen innebærer imidlertid at DA også skal ha meninger om hvordan domstolene skal organiseres. Når DA nå mener noe om domstolstruktur, er det basert på grundige faglige vurderinger, som ledd i samfunnsoppdraget.

Det er ikke et forkledd politisk innspill, slik Klinge påstår. Ved å hevde at dette er distriktspolitikk og ikke fag, forsøker i realiteten Klinge å hindre utføring av samfunnsoppdraget. De faglige råd DAs syn bl a bygger på i strukturspørsmålet er særlig en meget grundig vurdering fra et regjeringsoppnevnt utvalg. Domstolkommisjonen, som utvalget kalles, er meget kompetent og bredt sammensatt. Det er dette faglige rådet som nå har fått Senterpartiet til «å se grønt».

LES OGSÅ: Åpner for å vrake Domstoladministrasjonen

LES OGSÅ: Domstol-kutt engasjerer: Vi bruker dobbelt så mye på Nye Veier som på drift av domstolene

Både DA og Dommerforeningen, som for alle praktiske formål representerer synet til norske dommere og domstolledere, står sammen om denne faglige vurderingen. Også Juristforbundet støtter dette, i tillegg til en rekke andre fagfolk.

Jeg har ikke sett Klinge føre i marken noen form for faglig begrunnelse for sitt standpunkt om å beholde dagens uhensiktsmessige domstolstruktur. Slike grunner finnes heller ikke.

Men når Klinge ikke liker medisinen som forskrives fra fagfolk, bestemmer hun seg for skyte på pianisten, og kaller faglige råd politikk. Men det er en farlig øvelse: Hun forsøker derved å kneble den faglige ytringsfriheten til DA ved å gå løs på selve institusjonen.

Bygdeungdomslaget: Reduksjon i antall domstoler er dårlig nytt for Bygde-Norge

Domstolkommisjonen vil i løpet av høsten også avgi en ny delinnstilling, som blant annet nettopp gjelder den institusjonelle organiseringen av domstolene. Den vurdering Klinge ber om i dok 8-forslaget er altså underveis og klar til levering.

Dommerforeningen mener også det er behov for en styrking av domstolenes institusjonelle uavhengighet, for bl a bringe den på linje med internasjonale standarder. Det kan gjøres med enkle grep. Hensikten er nettopp å hindre politisk styring, slik vi ser bl a i Polen nå.

Men i stedet for å vente på den faglige utredningen som kommer nå i høst har Klinge valgt å be om en evaluering av DA før utredningen foreligger. Hun ønsker ikke å følge de vanlige spillereglene, men er på et eget spor, og forsøker å avlede oppmerksomheten med å angripe DA mens utredningsprosessen er i gang. Dette kan også oppfattes som et forsøk på å svekke legitimiteten til Domstolkommisjonen.

Uansett viser det hun tilkjennegir nå at hun vil ha større politisk styring av domstolene. Det er en ganske skremmende tanke i en rettstat.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter