Vi har ikke noe valg når det gjelder organisering av skolen i perioden fremover, og det skal gå fint, skriver lærer Aino Indergård.  Foto: Christine Schefte (Illustrasjon

Påstandene om læreryrket kan ikke stå uimotsagt

I sin kommentar i Adresseavisen 2. juni kommer Kato Nykvist med en flere påstander og hentydninger vedrørende læreryrket som ikke kan få stå uimotsagte. Han stiller spørsmål ved hvor vanskelig det kan være å planlegge normal drift, og mener at lærere kan servere pedagogiske opplegg av mindre god kvalitet i denne «halvslappe» avslutningen.

Kato Nykvist skriver at undervisningen ikke har vært fullverdig under smittevernsregimet, og nettopp derfor tok flere lærer til orde for at delvis åpning 11. mai ikke var lurt, fordi mange elever, særlig de eldste grunnskoleelevene, ville få et dårligere pedagogisk tilbud enn de hadde i hjemmeskolen. Han skriver også at jubelen burde stått i taket nå, og at det må være greit å planlegge normal drift.

LES KOMMENTAREN: Hvor vanskelig er det å planlegge for vanlig skoledrift?

For det første fordrer det gule smittevernnivået en rekke restriksjoner når det gjelder språkfag, valgfag og de praktisk-estetiske fagene der det brukes felles utstyr og/eller består av blandede grupper fra det som nå heter ulike kohorter.

Det er altså nye forutsetninger for undervisning og organisering av denne som kommer i tillegg til den vanlige innspurten som for ordens skyld ikke pleier å være halvslapp for lærernes del. Videre begynner elevene derimot vanligvis å gå på tomgang i denne perioden, blant annet fordi karakterene er satt og de begynner å komme i feriemodus.

LES LEDEREN: Konflikten med lærerne burde vært unngått

Nå gjør dette seg gjeldende mer enn noen gang, fordi de, som Kato Nykvist påpeker, også har vært gjennom flere krevende omstillinger, i tillegg er mange sugne på det sosiale mer enn de er kunnskapstørste akkurat nå, hvilket er lett å forstå.

Innstillingen på min arbeidsplass er imidlertid i år, som alltid, at læringstrykket skal holdes oppe, og under disse forutsetningene så stiller det høyere, ikke lavere krav til kvaliteten på undervisningen, både når det gjelder faglig innhold som fenger og kreative løsninger på grunn av plassmangel, mangel på utstyr og strenge gruppeinndelinger.

Tone, ordvalg og argumenter i Kato Nykvists kommentar er med på å stemple lærere som sytete, og det kan jo være at det er hans oppfatning, uansett gjør det at de mer anerkjennende poengene han kommer med når det gjelder læreres innsats i perioden siden 12. mars mister sin verdi.

Jeg vil påpeke at når sentrale myndigheter har iverksatt tiltak i tre omganger, har lærerne så klart gjort det de har fått beskjed om, og jobbet betydelig flere timer enn de får godtgjort med forskjøvet arbeidstid og lønn. Denne ubetalte ekstrainnsatsen har vært og er motivert av et ønske om at elevenes faglige utvikling skal opprettholdes så langt det har latt seg gjøre under skiftende forhold. Samtidig har det å ha for mye å gjøre har vært et privilegium i vår, men store arbeidsmengder har nødvendigvis en kostnad for den enkelte.

LES OGSÅ: Lærerne kastet seg rundt. Nå må myndighetene gjøre det samme

Det er ingen som har sagt at lærerne har hatt det vanskelig slik som en del andre yrkesgrupper, men at de har jobbet mye, vært ekstra travle og ekstra tilgjengelige digitalt for elevene langt ut over de normale 43,5 timene i uka, det vil jeg påstå at mine kolleger og jeg vet mer om enn Kato Nykvist.

Grunnlaget hans for å modifisere den ekstra arbeidsmengden til lærere i kommende periode med ordet «litt» vil jeg også trekke i tvil. Det billige, oppbrukte poenget om den lange ferien som argument for ubetalt arbeid, avstår jeg fra å kommentere. Vi har ikke noe valg når det gjelder organisering av skolen i perioden fremover, og det skal gå fint, elevene skal få en så faglig god og normal skolehverdag som mulig, det fortjener de.

Det demonstrerer uansett en nedlatende holdning og er provoserende når en som ikke er i dine sko, eller har greie på hva det innebærer, forteller deg hva du må tåle.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter