At det skjer én gang, er én gang for mye. At det skjer oftere, er alvorlig, skriver Einar Kristengård.  Foto: Faksimile Adresseavisen 6. juni 2020

Jeg blir skremt!

Tete Lidbom ga i Adresseavisen lørdag 6. juni et skremmende, men troverdig bilde av hverdagsrasismen han opplever. En beskrivelse vi alle vet forekommer rundt oss, og som de med litt annen hudfarge en vår trønderhvite opplever altfor ofte.

Dette har foregått i mange tiår og det foregår fortsatt.

LES INTERVJUET MED TETE LIDBOM: - Jeg har dårlig samvittighet for ikke å ha snakket mer om det før. Det er viktig at hvite i Norge får vite hva vi opplever

Da blir jeg skremt over kommentarene både fra områdeleder for grensedivisjonen i Tolletaten, Hilde Pettersen Ruud, og fra seksjonsleder for forebyggende patrulje i politiet i Trondheim, Torkjel Rendal.

Ruud pakker forskjellsbehandlingen Tete Lidbom viser til inn i fine ord og bortforklaringer om at etaten har sterkt fokus på å unngå diskriminering både i grunnutdanningen og i sitt holdningsskapende arbeid. Vel og bra, men hva om områdelederen hadde tatt inn over seg at dette er faktiske hendelser som våre medmennesker med en annen hudfarge eller fremmendaktig navn opplever langt hyppigere enn Ola Normann?At det skjer én gang, er én gang for mye. At det skjer oftere, er alvorlig.

Hilde Pettersen Ruud i Tolletaten  Foto: Martin Andersen

Da bør det være en enkel sak å beklage, reise seg fra kontorpulten og gå ut blant tjenestemennene i kontrollen og følge opp saken direkte.

LES LEDEREN: Når engasjerte roper på Torget, bør vi lytte

For Torkjel Rendal er det enda verre. Han fastslår at han har ingen grunn til å tro at politiet ikke behandler alle likt. Dessverre bare viser nettopp den uttalelsen at også politiet rundt oss har holdninger beslektet med det vi har sett fra andre deler av verden i det siste. Rendal burde ikke være lenger unna grasrota enn at han har oppfattet at slikt skjer. Eller mener han at Tete Lidbom lyver? Indirekte sier han i alle fall at Tete ikke snakker sant.

Torkjel Rendal, seksjonsleder for forebyggende patrulje i Trondheim  Foto: Morten Antonsen

Kan seksjonsleder Rendal kanskje forsøke å tenke seg hvorfor de som blir eller føler seg diskriminert av politiet ikke kommer med en klage?

Her skal du få svaret: De som klager vet at det er nytteløst. Klagen blir knapt nok lest, og «hesten passer havresekken». Politiledelsen verner (naturlig nok) om sine egne, og finner alltid en forklaring som grunnlag for henleggelse.

LES OGSÅ: Rasismen i Norge er mer skjult

Til slutt. Det er en god del år siden politibetjenten i passkontrollen på Værnes kom med følgende kommentar til oss på vei hjem fra sydentur: «Er det derre sammen med dere?» Spørsmålet gjaldt vårt barnebarn med litt mørkere hudfarge enn oss andre.

Jeg er sikker på at dette kunne hendt også i dag. Holdningene er de samme, og det blir ikke bedre før de rette instansene virkelig vil gjøre noe med det og setter strenge krav for å stoppe hverdagsrasismen.

PS! Takk til Tete Lidbom for klar tale og samtidig en oppfordring om at han tar kontakt med, og gjerne forteller om, andre ungdommer som har opplevd det samme.

LES OGSÅ: Synne (18): Dette gir oss i det svarte samfunnet makten til å vise og tale vår frustrasjon

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter