Vi håper virkelig at Ap, SV, Sp og MDG gjør en ny vurdering av sitt budsjettframlegg og øker budsjettet til Boa, skriver innleggsforfatteren. Foto: PRIVAT  Foto: privat

Folkevalgte har et ansvar

Det sies at et samfunns kvaliteter kan måles på evne dets evne til å ta vare på sine svakeste. Politikere med fine taler, fagre ord og ønske om å bli gjenvalgt. Utviklingshemmede derimot, blir sjeldent spurt. Men det mangler ikke på de som mener noe på vegne av gruppen.

LES OGSÅ: Skaff et lydbånd med sår barnegråt, la det stå på døgnet rundt i hjemmet i tre måneder

Bystyret vedtok en handlingsplan om byens utviklingshemmede, hvor flotte folk, NAKU, kommunale ledere og noen flere har vært deltatt. Ingen har stilt spørsmålet; har de tause stemmene blitt hørt? Har det vært fungerende brukerråd? Er det reell medvirkningskultur? Svaret fra den tause gruppen er; nei, alle mener noe om oss, men få spør oss.

Retten til å bli hørt, respektert og forstått er grunnleggende for mennesker, også minoriteter. Utviklingshemmede er en minoritet som ikke blir hørt. Det vedtas nye planer som gjør at utviklingshemmede i mindre grad er synlige i bybildet. Er det slik vi vil ha det?

LES OGSÅ: Utviklingshemmede fortjener bedre

Utviklingshemming er ikke skummelt, det er urovekkende normalt for den det gjelder. Men derimot, er utviklingshemming skremmende for uerfarne folk. Alt ukjent er vanligvis skummelt for folk flest. For å kvitte frykten for det ukjente, trengs ofte eksponeringsterapi. Svært få av våre folkevalgte har egen erfaring med utviklingshemming. Likevel velger de å mene på vegne av en gruppe de ikke kjenner til. Det vises til to år gamle brukerundersøkelser. Lav svarprosent gjør at resultatene må leses med to klyper salt. Noen hevder at alle er fornøyd. Det er de ikke. Noen har et bra tilbud, mange har det ikke.

LES SVAR: Kommunen: BOA i dag er ikke er så godt som det er ønskelig

Utviklingshemmede er ikke brukere, de er folk som alle andre. Mennesker med behov for mer støtte enn andre. Støtte til å være likeverdige i samfunnet. Støtte som krever ressurser. Ressurser som er knapphetsgoder. Goder som det smått om i politiske rammer. Vi har påpekt, med rette at området er betydelig underbudsjettert over tid. Pårørende fortviler, utviklingshemmede er ensomme og fattige. Ikke bare økonomisk, men og sosialt- og kulturelt fattige, utenforskap og isolasjon i segregerte tilbud. Fattigdom skapt fordi noen, les folkevalgte, stoler blindt på påstand om at nå går alt så meget bedre.

LES ORDFØRERENS SVAR: Brukerne ved BOA står i sentrum

Det foreslås: Vi må la planen virke for å vise resultater. Det i hviskes i korridorene om at om at det er pårørende som er vanskelige, mens de fleste har det greit. Tall pyntes på. Imens går flere hundre utviklingshemmede i gatene, sammen med ansatte og pårørende. Fordi de bryr seg. Fordi nok er nok.

LES OGSÅ: Trondheim og andre kommuner bryter loven - det kan få alvorlige konsekvenser for utviklingshemmede

En lite vellykket taktikk da det russiske folk sultet, var å vedta å avskaffe hungersnøden. Uansett vedtak, var folk uten særlig mat på bordet. Selvsagt var folket glade maten de fikk, slik at når Lenin spurte om folket var fornøyd, fikk han alltid positive svar - i frykten av konsekvensen ved å miste det lille en hadde. Vi vet alle historien om uretten og nøden dette resulterte i.

I disse dager skrur kommunens byråkrater sammen nye budsjetter. Vi står nå foran et veiskille med tøffe tider i kommuneøkonomien. Det mangler ikke på forklaringer på hvor det må kuttes. Bystyret frykter VM på ski ryker på grunn av senvirkninger på kommuneøkonomien av korona. Selvsagt ønsker vi VM, men av og til må en prioritere bort noe for å sikre det nødvendige.

En ting er sikkert, utviklingshemmede finnes, uavhengig av VM og kommunens gjeldsgrad i fremtiden. Nå må de få sitt nødvendige løft. Løft som koster, men som vi som kommune har råd til, som medmennesker. Det er vårt ansvar å sikre at denne minoriteten blir hørt, respektert og forstått, det er en menneskerett.