Terje Carlsen - rusmisbruker i 40 år  Foto: LEIF ARNE HOLME

Adresseavisen - god eller dårlig avis?

Alle har det på følelsen, og selv har jeg luftet mistanken ved et par tidligere anledninger, men nå er det altså dokumentert: Lokalpressen svikter den mest vesentlige delen av samfunnsoppdraget sitt. I stedet for å grave, avdekke og stille kritiske spørsmål til et bredt utvalg aktører, handler det mest om lokale fotballkamper og stoff som ikke synliggjør konflikt, skrev spaltisten Anki Gerhardsen i Aftenposten. Det er forskerne på journalistutdanningen ved Nord universitet i Bodø sin studie om hverdagen i lokale mediehus under tittelen «Blindsoner og mangfold» som danner grunnlaget for Anki Gerhardsens grausame Salbe.

LES OGSÅ: Kanskje skyldes det at jeg som tidligere rusmisbruker ikke er like striglet i språket som andre debattanter?

Funnene rimer i liten grad med lokalpressens selvpresentasjon. Som når Adresseavisen kaller seg Midt-Norges frie stemme. Eller som under Tsjernobyl-krisen da Senterparti-organet, Trønder-Avisa, forsøkte å knytte sammen kunnskapsgrunnlaget etter ulykken ved å slå ihjel nye bequerel-rekorder med gammel jordstråling, slik at folk skulle fortsette å konsumere melk og smør fra den nordtrønderske kua. «(…) Likevel ligger verdiene ikke høyere enn det som er registret som normal bakgrunnsstråling andre steder i Norge (…)». Selvsagt var ikke det sant. Men når journalisten møter en fylkeslege som er kneblet av helsedirektøren, og styret i avisa er de samme som skal selge melk og smør, er dreieboka skrevet og rollene tildelt på forhånd. I mens svarte Helsedirektoratet på den strålende situasjonen med å heve risikogrensen fra 300 bequerel per kilo til 600 bequerel per kilo. Det som var sant i går, er ikke sant i dag. Adressa er også litt slik. Den er litt bygda og litt byen. Men bevares, Trondheims største og eneste dagsavis har også tidvis gitt noen oppvisninger i god, undersøkende journalistikk.

LES OGSÅ: Vi tegner noen kruseduller og forstår ikke det spøtt

Da er det synd at det halter sånn på andre felter. Som da jeg tilbød Adressa to kronikker, en om gåten Henry Rinnan og en annen om stortingspresident Guttorm Hansen, som svingte med pennen under forfatterblokaden under krigen. Nei, disse kronikkene kunne de ikke trykke. Hvorfor ikke, spurte jeg? Jeg kan bistå med dokumentasjon til hver eneste setning, la jeg til. Det hjelper dessverre ikke om du sender dokumentasjon osv., vi kan rett og slett ikke prioritere å bruke så mye tid som vi mener det vil ta å gå gjennom dette, skrev redaksjonen. Avisa er i alle fall ærlig på at de ikke har folk på huset som har oversikt over litteraturen som finnes om Henry Rinnan og okkupasjonstiden i Trondheim. På den måten er de i jubelåret for freden kneblet av sin egen uvitenhet, men like fullt kaller de seg Midt-Norges frie stemme?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Joda, sånt kan også skje i fagfellevurdert periodika som jo har langt høyere status og prestisje enn Adresseavisen i Trondheim. Som at en av verdens mest seriøse tidsskrifter, The Lancet, lot en bløffmaker som Andrew Wakefield trykke en sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme som ikke finnes i sitt eller fortrinnlige tidsskrift. Eller at en Jon Sudbø fikk slippe til i samme prestisjetunge tidsskrift med artikkel om nonsteroider i behandlingen av munnhulekreft. Det var vel omtrent på den tiden at den amerikanske immunologen Luk Van Parijs ble tatt for manipulering av data i forbindelse med publiseringen av en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet Nature Genetics. Artikkelen beskriver hvordan en kan strippe et spesielt virus for å stoppe bestemte gener i å produsere visse proteinforbindelser som er utålelig for kroppen. Slike proteinforbindelser kan skape såkalte autoimmune reaksjoner, det vil si at kroppen begynner å reagere på seg selv med for eksempel revmatisme og psoriasis. Van Parijs forskning ble derfor sett på som en betydelig landevinning. Inntil noen oppdaget at han hadde manipulert datagrunnlaget. Betyr det at forskningen har korrumpert og at avisene gjør så godt de kan?

LES OGSÅ: (U)trivelige Levanger by - hva må gjøres?

Nei, for det finnes en fellesnevner for disse forsknings-avsløringene. De er alle avslørt, ikke av journalister, men av forskere. Jeg avslutter derfor denne teksten som jeg begynte, med Anki Gerhardsens ord i Aftenposten: «(…) Allmennpressen får direkte eller indirekte økonomisk støtte fordi den skal sette borgerne i stand til å delta i demokratiske prosesser, basert på en nyansert og kritisk formidling av verden. Hvis lokalavisene ikke greier å prioritere denne helt essensielle oppgaven, kommer spørsmålet snikende med én gang: Hva skal vi med dem da?».

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter