FRØYA Nordskaget/Salmar: Gustav Witzøe er en av kandidatene til Årets Trønder. Bilde fra SalMars slakteanlegg på Nordskaget.  Foto: Glen Musk

Slutt å tråkke på arbeidsfolk

Da bedriftene trengte hjelp, stilte myndighetene opp på rappen, og nesten uten å stille krav. Når det kommer til arbeidstakerne, blir de henvist til sosialen og bedt om å utsette ferien.

Denne våren har flere hundre tusen norske arbeidstakere opplevd å miste livsgrunnlaget sitt over natta. Selv om Nav har behandlet flere dagpengesøknader så langt i år enn det de gjorde i hele fjor til sammen, venter flere hundre tusen fortsatt på svar: Vil jeg få penger? Hvor mye? Og når kommer de?

LES OGSÅ: 16 LO-ledere i Trøndelag: Ja til levende norsk industri

Regjeringas håndstrekning til bedriftene som måtte korona-stenge, var å endre permitteringsregelverket ved å korte ned perioden arbeidsgiver betaler lønn for sine ansatte fra 15 til to arbeidsdager. Og dermed spare lønnskostnader. Den kostnaden skulle arbeidstakerne ta.

Heldigvis fikk flertallet på Stortinget gjennomslag for at permitterte arbeidstakere ikke skulle miste lønna si etter to dager, slik regjeringen la opp til. Lønnskompensasjonsordningen skal sikre full lønn fra staten i 18 dager som kommer i tillegg til de to første dagene av permitteringen hvor arbeidsgiver betaler lønn. I mars vedtok Stortinget at dette skulle skje raskt. Men nå ser det ut til at lønnskompensasjonen først kommer på konto i midten av juni.

LES OGSÅ: Vi må heller betale folk for å jobbe

Uker og måneder har altså gått. Og når verken lønnskompensasjon eller dagpenger kommer, råder Arbeidsministeren permitterte til å gå til sosialkontoret. Det er uverdig og uholdbart. På toppen av dette opplevde om lag 15 000 permitterte å bli trukket i dagpenger, fordi de hadde fått utbetalt forskudd mens de ventet på at dagpengesøknadene skulle behandles. Fortsatt har ingen fått lønnskompensasjonen.

LES OGSÅ: Hvor er dugnadsånden, Erna?

LO ga krystallklar beskjed om at det måtte bli øyeblikkelig stans i trekk av dagpenger. Heldigvis fikk vi 19. mai med oss regjeringen på dette punktet, men ikke uten å ha måtte kjempe hardt for det i flere runder.

LO har hele tiden vært opptatt av å sikre tryggheten og inntekten til vanlige folk, men så langt under krisen har den røde tråden i krisehåndteringen vært lang ventetid på penger og strenge krav for arbeidstakerne.

Det er tydelig at regjeringa ikke synes at incentivene - eller gulrota - som skal sørge for at bedriftene skal yte sitt beste, ikke virker likedan når det kommer til vanlige arbeidstakere. De mange hundre tusener som nå er permitterte, må få endene til å møtes med vesentlig mindre enn vanlig lønn.

LES OGSÅ: Kanskje trenger ikke oljefondet noen ny sjef?

Og til neste år må de se langt etter feriepenger. Regjeringa har sørget for å fjerne rett til feriepenger fra dagpenger, under dekke av at det skal lønne seg å jobbe. Som om det ikke gjør det, og som om det er de lediges skyld at regjeringen ikke har skapt nok jobber, og som om de mange som er permitterte nå har et valg om å jobbe istedenfor.

Det er helt riktig at fellesskapet stiller opp raskt når smellen kommer. Men det er også nødvendig med kontroll av tiltaksmilliardene. Pengene som brukes til krisepakker og redningstiltak, tilhører fellesskapet og må komme folk flest til gode.

Krav om å begrense utbytte, bonuser og lederlønninger har blitt avvist av høyrepartiene. Slike krav uttrykker ifølge de samme partiene mistillit overfor bedriftene, som sikkert klarer å finne ut av dette selv.

Her vi uenige. Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at slike begrensninger er viktige. Statens penger må gå til å sikre norske arbeidsplasser, ikke være en direkte pengegave til eiere.

LES OGSÅ: Skryt til bussjåføren på nattbuss 109 lørdag

Belgia, Østerrike, Italia, Nederland, Island, Sverige og Danmark har klart å legge inn kontrollmekanismer som høyreregjeringen og Frp ikke ønsker her til lands. Selv EU-kommisjonen og Trumps USA har foreslått begrensninger, som å avstå fra bonuser og utbytter og ikke si opp ansatte i en viss periode.

LO krever at arbeidsfolk må komme bedre ut av koronasituasjonen. Vi vil jobbe videre med å sikre tryggheten til vanlige arbeidsfolk, også i fase tre av krisehåndteringen. Sjelden har slagordet "jobb til alle" vært en viktigere jobb nummer én.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter