Foto: Jan-Are Hansen

Ufruktbar lediggang

Flere piler peker oppover igjen etter koronakrisen, men næringslivet er sårbart, og enkelte får en veldig tøff reise tilbake til «den nye normalen». Derfor er det svært gledelig at regjeringen nå varsler at de skal lansere lønnstilskudd til bedrifter.

En betydelig del av landets bedrifter og arbeidsstokk står fortsatt midt oppe i en dyp krise der utfallet er usikkert. Svært mange mennesker er permitterte, og det er urovekkende at det rapporteres om store forsinkelser i utbetaling av dagpenger. Dette er veldig kritisk for de som berøres, men situasjonen er også bekymringsverdig for næringslivet og for skatteinngangen.

Kan det være mer produktivt for samfunnet som helhet at staten bidrar med lønnstilskudd for at flere permitterte kan være i jobb, i stedet for at de får penger for en passiv hjemmesittertilværelse?

LES OGSÅ: Debatt: Kværner Verdal på kanten av stupet?

I en spørreundersøkelse som Næringsforeningen gjennomførte til sine medlemsbedrifter tidligere i mai, svarte syv av ti respondenter (n=660) at bedrifter bør kunne få lønnstilskudd i stedet for å permittere. Bare én av ti svarte nei til at dette er et godt tiltak.

Mange små bedrifter rapporterer at de vil tape mer på en delvis gjenåpning med strenge restriksjoner enn de vil tape på å fortsatt holde stengt med permitterte arbeidstakere der staten tar regningen.

LES OGSÅ: Har bygd parkering til 262 sykler i kjelleren på Postgården

Det er uholdbart at Norge har over 230 000 mennesker som ikke får jobbe selv om bedriftene kanskje mer enn noensinne trenger ressurser til å drive utviklingsarbeid, innovasjon og omstilling. Kostnadene som brukes på permitteringer burde heller brukes til å holde folk i arbeid. Er det ikke bedre at de ansatte jobber og betaler skatt, enn at de sitter hjemme uten å kunne bidra? Lønnstilskudd vil etter alt å dømme være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt for AS Norge enn dagpenger. Det vil også bidra til at den enkelte bedrifts konkurransekraft ikke svekkes mer enn nødvendig i denne tiden.

LES OGSÅ: Nå bruker vi pengene våre annerledes

Næringsforeningens undersøkelse viser at det er de mindre bedriftene som har størst behov for lønnstilskudd, men også for store bedrifter, kanskje særlig innen næringer i en omstillingsfase, vil lønnstilskudd ha stor betydning.

Det har vært mye diskutert at dagens tilskuddsordninger ikke treffer blink hos mange oppstarts- og vekstbedrifter. Den unge teknologibedriften Capeesh med åtte ansatte som holder til på DIGS er et godt eksempel på en slik virksomhet. Her er tre grunner til at en ny lønnstilskuddsordning er langt å foretrekke fremfor permittering og dagpenger, fra Capeesh sitt perspektiv:

Lønnstilskudd gir selskapet mulighet til å bevise nødvendig fremdrift ovenfor investorer. Permittering gjør at utviklingsløp går saktere. Dette er en stor risiko å ta for et ungt teknologiselskap som skal vise vekst via fart og fremdrift ovenfor potensielle investorer. Vi skal bevise at teknologien er banebrytende, og at vi ligger langt foran konkurrentene. Investorer forventer at selskapene som greier å komme ut av koronasituasjonen med fart og momentum vil være de mest attraktive teknologiselskapene å investere i. Lønnstilskudd vil kunne holde hjulene i gang og skape fremdrift, mens permittering betyr delvis eller full stans.

LES OGSÅ: Tv-debatten om krisen i Midtbyen: - Redd kommunens tiltak ikke er nok

Lønnstilskudd vil gi gründerne større forhandlingskraft i møter med investorer. Mange teknologiselskap har fått problemer fordi kundene frafaller i dagens situasjon. I tidligfaseselskap med kort runway så kan kundetørke gjøre at selskapet havner i en skvis fordi de ikke klarer å nå milepælene sine samtidig som de plutselig er nødt til å hente mer penger. Dette svekker forhandlingskortet til gründerne betraktelig og fører til langt lavere verdsettelse ved emisjoner. Dette betyr at gründere som trenger å hente inn mer kapital må selge andeler i selskapet sitt for et mye lavere beløp enn først tenkt, noe som gjør at de blir sittende igjen med en mindre eierandel i selskapet enn hva de hadde håpet på. I tidligfaseselskap er oftest eierskapet til bedriften incentivet som ligger til grunn for at gründerne blir med på den tøffe reisen som kreves. Dersom dette incentivet svekkes, så vil dette kunne være kritisk for bedriftens utvikling.

LES OGSÅ: Alle planene for Trondheim gikk i vasken - nå får de penger til å tenke nytt

Lønnstilskudd vil hjelpe unge vekstselskap med å motivere og holde på nøkkelansatte. I unge teknologibedrifter er det sjeldent mange ansatte, og de få som jobber der fyller nøkkelroller for bedriftens utvikling. Når markedet stenges ned og bedriften mister inntekter, er ofte den eneste muligheten for bedriftsledere å permittere ansatte. Dette er en vanskelig situasjon for både bedriftsledere og ansatte, fordi de ansatte passiviseres og opplever en usikkerhet for om arbeidsplassen fremdeles vil være der når denne krisen er over. Bedriftsledere prøver så godt de kan å motivere ansatte, og søker hvileløst om tilskudd til relevante prosjekter. Men dersom bedriften ikke lykkes med å motivere, kan det på sikt føre til at permitterte ansatte søker lykken et annet sted. Det vil være et nederlag for bedriftsledere som har jobbet hardt med å rekruttere disse talentene.

På denne bakgrunnen vil vi takke for at regjeringen har lyttet til næringslivet, og applaudere at lønnstilskudd for bedrifter nå ser ut til å bli en realitet. Et passivisert næringsliv tjener ingen. Å få dyktige folk tilbake i skapende, produktivt arbeid vil bety et være eller ikke være for mange bedrifter, som i eksempelet med teknologibedriften Capeesh.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter