Det at barn ikke har tilknytning til sin egen familie, vet dere som politikere hvilken påvirkning det har på et barn? Nei, det vet dere nok ikke., skriver debattanten.  Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Dette har gått av skaftet! 

I biologien på ungdomsskolen og på videregående skole lærte vi om genetikk. Da snakket lærerne om at i fremtiden kunne man kanskje velge hvordan barna våre skulle se ut, og om vi ikke ønsket et barn med for eksempel Downs syndrom eller andre sykdommer, kunne man kvitte seg med det. Alle elevene kikket på hverandre som om læreren snakket ett annet språk. Kloning og sortering; er vi altså kommet så langt? Hva skjedde med «drep Hitler»? Sist jeg sjekket var det nettopp sortering han sto for.

Dobbeltmoral av en annen verden: I disse «koronatider» er samfunnet snudd på hodet for å skåne og verne om de svakere i samfunnet, de som er utsatt. Folk har holdt seg hjemme fra jobb og skole for å berge de som ikke er sterke nok, de som må skjermes. Hva med de som ikke har en egen stemme? Skal ikke de skjermes?

LES OGSÅ: Det viktigste er kjærligheten til barnet

Jeg lurer egentlig på hva forskjellen er. I det ene øyeblikket skal vi legge ned alt vi har for å redde de svake, i det andre øyeblikket skal vi kvitte oss med de svake. Hvor går grensen? Føre var-prinsippet, hva er nå det? Det er bedre å være føre var en ettersnar, lærte vi i genetikken. Skal vi bare legge skolelærdommen i glemmeboka?

Jeg har jobbet med vanskeligstilte barn i mange år, jeg har jobbet i SFO og på institusjon. Det at barn ikke har tilknytning til sin egen familie, vet dere som politikere hvilken påvirkning det har på et barn? Nei, det vet dere nok ikke. Dere jobber ikke med barn, så dere vet ikke hva vi som jobber med de må kjempe for i hverdagen. «Jeg skulle ønske jeg hadde en mor og en far» er en setning dere kan drøfte litt rundt.

LES OGSÅ: Stortinget har vedtatt historiske endringer i bioteknologiloven

Kanskje vi skulle forsket litt mer på effekten dette vil ha på barnet før vi endrer loven? Er det ikke noe som heter barnets beste lenger? Vi vet ikke hvilke konsekvenser dette vil få i fremtiden. Men det er vel kanskje ikke så viktig, dere er jo ikke her når fruktene av de syntetiske generasjonene blomstrer. Enslige mødre klager over det nye vedtaket, kanskje de kunne funnet seg en mann og tenkt barnets beste?

Dette har gått av skaftet, vi kan da ikke holde på slik. Stakkars barn som må forholde seg til surrogatmor, eggmor, fostermor, mor, sædfar, far, og kanskje etterhvert stemødre og stefedre. Prøv å sett deg inn i livet til de barna. Det for da være grenser til hvor mange foreldre ett barn skal forholde seg til. Barna klarer ikke alltid å sette ord på hvordan de har det, noen må stå opp for disse som ikke har en stemme. Norge, kan vi stå opp for de sammen?

LES OGSÅ: En viktig verdikamp, men ikke bare for KrF!

LES OGSÅ: Alle barn må ha rett til foreldrene sine

LES OGSÅ: Tiden er moden for assistert befruktning for enslige

LES OGSÅ: Bioteknologi-debatten: Hensynet til barna må settes først

LES OGSÅ: Slipper å reise til utlandet for å bli gravid - en stor dag mener overlege

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter