En viktig verdikamp, men ikke bare for KrF!

Tirsdag 26. mai skal det stemmes over forslag til endringer i Bioteknologiloven, hvor et av forslagene går ut på å tillate eggdonasjon på lik linje med sæddonasjon, som allerede har vært tillatt i mer enn 40 år. Dersom forslaget vedtas vil det være en seier i likestillingens navn, som vil ha store konsekvenser for en voksende pasientgruppe som nå kan få hjelp i Norge.

Fagmiljøet for assistert befruktning i Norge ønsker denne endringen varmt velkommen og mener det er på høy tid at det skjer en modernisering av loven.

LES OGSÅ: På tide og riktig med en moderne bioteknologilov

I forbindelse med de foreslåtte endringene har det den siste tiden kommet mange ytringer i media med KrF i spissen. En del av disse ytringene er sterkt overdrevne og oppfattes som skremselspropaganda, uten faglig forankring. Mange har sterke meninger knyttet til assistert befruktning, men kunnskapen på dette fagfeltet synes imidlertid å være svært begrenset. Mange blander for eksempel eggdonasjon og surrogati, som er to vidt forskjellige behandlinger.

Jeg har jobbet med utredning og behandling av ufrivillig barnløse i åtte år, og synes ikke disse ytringene skal få stå uimotsagt. De som ikke har kjent savnet etter egne barn godt nok selv vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig innsikt til å forstå hvor mye smerte, skam og sorg det fører med seg å skulle ønske å få barn, men ikke få det til. Kvinner som trenger eggdonasjon for å bli gravide har til nå måttet reise til utlandet for å få hjelp. Dette oppleves ekstra belastende og legger flere steiner til den byrden det allerede er å være ufrivillig barnløs. Den flåsete setningen «å få barn er ingen menneskerett» har vi hørt mange nok ganger. Det er veldig mye som ikke er en menneskerett, men så lever vi i en velferdsstat hvor vi ønsker å hjelpe de som trenger hjelp.

LES LEDEREN: Uryddig liberalisering av bioteknologiloven

Ufrivillig barnløshet er en diagnose, og for noen vil donor være eneste løsningen. Teknologien har vi allerede på plass. Når donor er veien å gå for å lykkes, sitter man ikke og sorterer og prøver å finne den donoren som er mest perfekt i seg selv. Det er behandlende lege som velger donor basert på de fysiske karakteristika til den som mangler eggcellen eller sædcellen som trengs for å få til en befruktning. Når det ikke er mulig å få til en befruktning med egne egg eller spermier så er det en fantastisk mulighet når noen har ønsket å donere bort sine kjønnsceller for å hjelpe andre. Gjennom mine år som sykepleier innen dette fagfeltet har jeg fortsatt tilgode å oppleve at pasienter ønsker hjelp til å lage en «designbaby». Parene jeg møter ønsker bare å få muligheten til å stifte en familie.

Hvorfor skal ikke eggdonasjon være tillatt når sæddonasjon er tillatt, og vi vet at behandlingen er trygg og effektiv? Vi må sette vår lit til at lovene og reguleringene i Norge gir trygge rammer for utøvelsen av assistert befruktning her hjemme. Dersom man velger å opprettholde dagens forbud vil det føre til at flere kvinner og par fortsatt må reise til utlandet for behandling. Det er problematisk av flere årsaker; vi mister kontroll og oversikt, som igjen resulterer i økt risiko for komplikasjoner både for mor og barn.

I mange land er de for eksempel ikke like restriktive som oss i Norge og det settes inn mer enn ett embryo. Dette medfører at flere blir gravide med flerlinger, med de risikoene det fører til. Kvinnene som reiser til utenlandske klinikker og sykehus utsettes dessuten for en annen bakterieflora enn om de hadde fått behandlingen her i Norge.

LES OGSÅ: Slik blir den nye bioteknologiloven

Assistert befruktning er et fagfelt som involverer medisin, jus, politikk og ikke minst etikk. Mange aspekter må og skal evalueres før man gjør endringer i Bioteknologiloven. I Europa er Norge ett av svært få land som ennå ikke har tillatt eggdonasjon. Lovreguleringen rundt eggdonasjon i Norge som flertallet av Ap, SV og Frp nå foreslår vil være den samme som den som gjelder for sæddonasjon.

Dette er langt fra «et stort skritt inn i det ukjente», slik KrFs Kjell Ingolf Ropstad fremstiller det. Vi har mange land å se til som er sammenlignbare med Norge. Eggdonasjon og forskning rundt denne behandlingen kjenner vi veldig godt, både når det gjelder donorbarna, kvinnene som donerer og kvinnene som mottar egg. Studier viser at går det bra med både barna og familiene og dette bekreftes gjennom et stadig økende antall artikler.

LES OGSÅ: Tiden er moden for assistert befruktning for enslige

Alle barn som blir unnfanget ved hjelp av donor i Norge vil etter lovendringen ha rett til å få vite hvem donor er ved 15 års alder, så de vil få muligheten til å spore sitt genetiske opphav, dersom de ønsker det. Forskningen på dette området viser at langt de fleste donorbarn som vet hvordan de ble unnfanget likevel ikke har behov for å finne ut hvem donor er. Foreldrene for barnet er den eller de personene som har vært der for dem gjennom hele oppveksten.

LES OGSÅ: Alle barn må ha rett til foreldrene sine

Ropstad sier at dette er en viktig verdikamp for dem, at dette handler om hva slags samfunn vi vil ha. En verdikamp er det for alle oss som vil tillate eggdonasjon også. Jeg ønsker et samfunn hvor vi kan la kvinner få bestemme over egen kropp og at det ikke skal diskrimineres mellom egg- og sædceller.

Erna Solberg ønsker at vi skal få flere barn i Norge. Kan vi ikke få lov til å hjelpe de som trenger hjelp til å få høyt elskede og etterlengtede barn? Barn som ellers ikke ville eksistert?

LES OGSÅ: Bioteknologi-debatten: Hensynet til barna må settes først

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter