Ved å veilede i større grad enn å vurdere gjennom å telle feil mener vi at dialogen får større plass, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Kim Nygård

Hva med mennesket bak karakteren i orden og atferd?

«Jeg kom for sent nesten hver morgen på hele videregående fordi pappa var i bakrus og jeg måtte sørge for at han kom seg på jobb». «Det nytter ikke, vi får et helvete når vi kommer hjem uansett». «Det er alltid jeg som får skylden og anmerkning uansett». Dette har enkeltelever fortalt i møte med oss.

Alle mennesker har følelser og følelsesregisteret preges ofte av heftige svingninger, fra topp til bunn på kort tid hos noen barn og unge. Ofte er følelsene lite fleksible og lite funksjonelle, og handlingene er relatert til livssituasjon, hendelser og erfaringer.

Hvordan ivareta elever som av ulike årsaker strever med å etterleve de normer og regler, som må prege en skole som skal fremme læring og ivareta sosiale behov blant elevene?

LES INNLEGGET SOM STARTET DEBATTEN: Anmerkninger fungerer ikke etter hensikten og kan være skadelige for de mest sårbare elevene

Lærere driver relasjonsbygging hele tiden, både mellom elever og mellom elever og lærer. Kvaliteten på sosiale relasjoner i klasserommet sier noe om elevenes opplevelse av å ha det bra. Denne følelsen av tilhørighet har avgjørende betydning for livskvalitet og livsmestring. I skolekonteksten vises ungdommens behov for tilhørighet, gjennom ønsket om å føle seg verdsatt i en vennegjeng. Ungdom som ikke har det bra hjemme trenger virkelig å kjenne seg verdsatt som menneske i skoletiden.

LES OGSÅ: Anmerkninger skal ikke være straff

Gode fellesskap er avhengig av at alle elever kan være trygg nok til å prøve og feile. I grupper der det er stor grad av mestringsmuligheter, vil ekstra utsatte elever i langt større grad ha mulighet til opplevelse av tilhørighet. Når elever mobber eller ikke oppfører seg bra på andre måter, svekkes fellesskapsfølelsen.

Det bør derfor legges til rette for mestringsopplevelser som følges opp av positive tilbakemeldinger. Gode klasseledere er opptatt av å ta elevene på fersken i å gjøre noe bra, og de griper tydelig inn ved uønsket oppførsel. De som får det til trenger kanskje ikke sette anmerkninger.

LES OGSÅ: Anmerkninger i skolen – hvem skal bestemme?

Forskning (26. november 2019, Læringsmiljøsenteret i Stavanger) tyder på at å investere tid i å bygge gode relasjoner til elevene, gir læreren bedre mulighet til å påvirke elevens orden og atferd. Eleven opplever tillit og trygghet som en forutsetning for trivsel og læring. Etter mange år som lærere i videregående skole er dette en konklusjon vi kjenner oss igjen i.

Ved å veilede i større grad enn å vurdere gjennom å telle feil - slik en anmerkningsordning legger opp til - mener vi at dialogen får større plass. Gjennom dialog skapes relasjon, og en kan utvikle gjensidig forståelse for hva som ligger både i og bak en handling. Læreren kan få innblikk i elevens situasjon, og lettere forstå elevens utgangspunkt, perspektiv, utfordringer, prioriteringer og valg. Gjennom dialogen ligger også stor mulighet til å kunne reflektere om hva en legger i god orden og god oppførsel, hvordan det kommer til uttrykk og hva en forventer av hverandre – både elevene imellom og mellom lærer og elev.

LES OGSÅ: Debatten om anmerkninger i skolen må handle om hva de brukes til, og ikke om vi trenger dem

Dialogen gir mulighet til å stimulere elevens orden og atferd på andre måter. Er da løsningen å ta bort karakteren i orden og atferd? Er karakterene rett og slett et symbol på et gammeldags elevsyn som ikke gagner elevene, og sådan har gått ut på dato? Vi tror det.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter