En endring av loven føre til et likeverdig tilbud for alle, skriver debattantene.  Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Tiden er moden for assistert befruktning for enslige

Stortinget skal snart behandle en rekke endringer i bioteknologiloven. Endringene omfatter blant annet rett til assistert befruktning for enslige kvinner. Det er mange ulike meninger om dette i det politiske landskapet.

Blant annet skrev Erik Fløan fra Høyre i Adressa 18. mai om barns rett til å vokse opp med to foreldre. I innlegget pekes det på at barn er sårbare hvis de vokser opp med bare én forelder.

LES INNLEGGET: Alle barn må ha rett til foreldrene sine

I dag er det mange barn som vokser opp med en forelder uten at det betyr at de får en dårligere oppvekst enn barn med to foreldre. Over flere generasjoner er det blitt erfart at barn som vokser opp i familier med bare én forelder, eller én hovedforelder, har en god oppvekst.

Forskningen på barn som er unnfanget med donorsæd og som vokser opp hos enslige kvinner, er begrenset – i hvert fall med tanke på å følge barna over tid. Et flertall av de publiserte studiene finner likevel at barn som vokser opp hos enslige kvinner, er sosialt veltilpasset og knyttet til sin forelder.

LES OGSÅ: Slik blir den nye bioteknologiloven

I Fløans innlegg pekes det på at barnet som er unnfanget ved assistert befruktning ikke kommer til å ha en far: «De vil ikke ha rett til farens arv, bidrag eller omsorg i oppveksten. Barnet vil ikke engang ha rett til en far som tar vare på det, om moren ikke lenger kan». Spørsmålet er da om det er en far i livet som er svaret på en god oppvekst? Da det i 2009 ble innført en felles ekteskapslov, ble bioteknologiloven endret slik at også lesbiske par som er gift eller samboere fikk rett til assistert befruktning. Her kommer da den samme problemstillingen inn.

LES OGSÅ: Regjeringens forslag: - Regjeringen svikter kvinnene

Det er ulike meninger også i bioteknologirådet om det er viktig at barn har bånd til en biologisk far. Noen legger til grunn at det er et medmenneskelig behov, andre mener at barn er forskjellige og ikke føler på det samme savnet. Barn unnfanget ved sæddonasjon har rett til å få vite hvem donorene er ved fylte 15 år. Om dette dekker barnets behov for informasjon vil være veldig individuelt, men det vil ikke ha noen innvirkning på hvor god oppvekst et barn vil få med en enslig kvinne, eller med to mødre. Uansett bør det i hvert tilfelle vurderes barnets mulighet til å oppnå trygge og gode oppvekstsvilkår.

LES OGSÅ: Bioteknologi-debatten: Hensynet til barna må settes først

Å tilby assistert befruktning for enslige i Norge handler også om trygghet. Allerede i dag er det mange kvinner som reiser utenlands for assistert befruktning. Danmark pekes av ekspertene ut som det klart største og nesten enerådende reisemålet for enslige norske kvinner som ønsker assistert befruktning. Dette viser at det er et behov for ett slikt tilbud i Norge hvor det norske helsevesenet kan sikre trygg behandling med tettere oppfølging. Samtidig vil en endring av loven føre til et likeverdig tilbud for alle, heller enn et tilbud for de med sterke økonomiske ressurser.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Det er ingen menneskerett å få barn, likevel hjelper det norske helsevesenet ufrivillig barnløse med å få barn. Mye av grunnen er at det er en stor påkjenning og smerte for de det gjelder. Tiden er moden for å åpne for assistert befruktning også for enslige. Du trenger ikke en typisk A4-familie for å få en god oppvekst så lenge barnet føler seg ønsket. Familien er en viktig grunnstein i samfunnet, og det må være rom for ulike samlivs- og familieformer.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter