Trøndelag er i ferd med å miste hegemoniet innen langrennssporten. En av årsakene kan være valg av treningsmetoder, skriver innleggsforfatteren.   Foto: Richard Sagen

Trøndersk skisport sakker akterut. Her er en mulig løsning

Red.anm.: Debattanten har 15 års erfaring som ski- og sykkelpappa og trener i Byåsen IL Langrenn og TVK. Han er en av initiativtakerne bak Nilsbyen terrengsykkelpark.

Trøndelag er i ferd med å miste hegemoniet innen langrennssporten. En av årsakene kan være valg av treningsmetoder. Er det rett og slett slik at vi i Midt-Norge sykler for lite? Resultatene og utviklingen blant Norges beste rekrutter i skisporten tyder på det. Tendensen er klar – det går mot flere terrengsyklister enn trøndere på langrennslandslagene. De beste med ski på beina har en bakgrunn fra klikkpedalenes verden. Våre venner på Østlandet har forstått fordelene med å sykle, mens langrennsmiljøet i Trøndelag henger etter.

For eksempel viser resultatlisten fra junior-NM i 2019 at vinnerne i M17, M18, K18 og M19-20 er eller har vært konkurransesyklister. Tre av de fire hadde fortsatt fulle konkurransesesonger både i langrenn og på sykkelen.

LES OGSÅ: Jeg sliter med å forstå sportsdekningen i Adressa

Et annet godt eksempel er at juniorlandslaget i langrenn i 2020-sesongen bare hadde én trønder – Hanne Wilberg Rofstad, mens to var terrengsyklister – Edvard Sandvik og Helene Marie Fossesholm. Sistnevnte har vært et av Norges aller største talenter i begge idretter, og selv om det nå ser ut til at hun velger langrenn som hovedidrett, vil sykling fortsatt bli en viktig del av treningen.

For Helene Marie har kombinasjonen mellom de to idrettene gjort det lettere å motivere seg. Helt siden Oddvar Brås storhetstid har trønderske langrennsstjerner vært gode også med piggsko. Å løpe om sommeren er fortsatt en viktig del av treningen, men Helene Marie fant syklingen som morsommere og mer inspirerende. Dessuten gir terrengsykling en tøffhet og robusthet som kommer godt med i harde konkurranser på ski.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Eddy Knudsen Storsæter, landslagstrener i terrengsykling, ser mange fordeler med å kombinere idrettene, spesielt for de yngre utøverne. Arbeidskravene til maksimalt oksygenopptak er ganske like. Dagens terrenglandslag ligger i snitt på 86-87 ml/kg/min. Her er noen andre fordeler Eddy ser:

  • Det er stort sett lengre konkurransetid i terrengsykling, som gir mer trening på å holde fokus på teknikk og disponering over tid. Dette utvikler utøvernes mentale kapasitet.
  • Konkurransetrening sommerstid med stort fysisk utbytte.
  • Motiverende å konkurrere uten press på en idrett som ikke er hovedidretten.
  • Læring av andre perspektiver knyttet til konkurranse og mental styring.

Les også: Dere må gjerne heie på oss!

Vi som driver med terrengsykling i Trøndelag vil gjerne utvikle samarbeidet med langrennsmiljøet. Nå er muligheten til å gjøre det. Trondhjems Velocipedklub, som er Norges eldste sykkelklubb, ønsker å være fremst også i årene som kommer. Vi bygger nå Nilsbyen terrengsykkelpark, som ligger midt i hjertet av skimiljøet på Byåsen. Trinn 1 bygges nå, og i juni skal bystyret behandle investeringsbudsjettet for trinn 2 og 3.

I terrengsykkelparken vil vi kunne utvikle gode treningsmiljøer og i samarbeid med de andre idrettene heve kompetansen. Det blir både et næranlegg og et anlegg for hele byen - og for Trøndelag. Vi inviterer derfor utøvere og trenere innen langrennssporten til å ta kontakt slik at de kan prøve terrengsykling som treningsform. Kanskje synes de det er så moro at de også blir med i ritt sommerstid?

Og kanskje kan trønderne igjen plassere langrennsløpere fra Østlandet der de hører hjemme – bak seg i sporet?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter