Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) besøker Trøndersk Matfestival  Foto: Michael Schult Ulriksen

Bioteknologi-debatten: Hensynet til barna må settes først

Red.anm.: Denne saken skal behandles i Stortinget 26. mai.

Stortinget skal snart ta stilling til hvilke rammer som skal gjelde for bioteknologien i framtiden. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil danne flertall for eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og mer omfattende sykdomstesting av ufødt liv. KrF vil ikke åpne for dette. I utformingen av lovverket som regulerer hvordan barn kan bli til ved bruk av teknologi, mener vi at hensynet til barnet og dets rett til å ha tilgang til å kjenne sine biologiske foreldre, veier tyngst. Vi ønsker heller ikke at startskuddet skal gå for en omfattende leting etter potensielle sykdommer og diagnoser hos barnet i mors liv.

LES OGSÅ: Slik blir den nye bioteknologiloven

FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å kjenne sine biologiske foreldre og få omsorg fra dem. Noen ganger er ikke dette mulig, og da kan staten bistå for å ordne adopsjon eller legge til rette for en ordning med fosterforeldre. Sæddonasjon har vært tillatt i Norge i lang tid. Donorforeldre, adoptivforeldre og enslige foreldre kan være like gode foreldre som biologiske foreldre. Men dette er ikke ensbetydende med at det bør åpnes opp for eggdonasjon, embryodonasjon og andre teknikker som delvis eller helt løsriver barn fra sitt biologiske opphav.

LES MER: Regjeringens forslag: -Regjeringen svikter kvinnene

Vi vet altfor lite om konsekvensene og ettervirkningene for barn som er kommet til på denne måten. Hvordan er det å kunne vite at du ved fylte 18 år kan oppsøke din genetiske mor og finne ut at du for eksempel har halvsøsken? Fordi vi ikke vet nok om dette, er det stor grunn til å trå varsomt i disse spørsmålene. Vi påtar oss nemlig et stort ansvar ved å aktivt legge til rette for stadig flere måter å lage barn på.

Bioteknologiloven er spesiell fordi den styrer hvordan ufødt liv skal forvaltes. KrF mener at barnet er en likeverdig part i denne debatten, og at hensynet til barna bør veie tyngst. KrF er ikke enig i en politikk som gjør biologien mindre relevant enn den er i dag. Forslagene som nå ser ut til å få flertall betyr at staten vil tilrettelegge for at langt flere barn blir til uten å ha tilgang til sitt biologiske opphav. Det er en liberalisering av loven som KrF kjemper imot.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Det ligger også an til å bli et flertall for tidlig ultralyd til alle og blodprøven NIPT. Disse testene har til hensikt å avdekke kromosomavvik hos fosteret på et tidlig stadium, og vil innebære et klart brudd med dagens svangerskapsomsorg som innebærer helhetlig omsorg av både mor og barn og oppfølging av fosterets utvikling. Tidlig ultralyd og NIPT-test til alle gravide betyr at vi starter en omfattende screening av alle ufødte barn. Det sender et signal om at samfunnet utfører en slags kvalitetskontroll av deg. Det norske samfunnet har uttalt et klart mål om et samfunn med plass til alle, også de syke, de funksjonshemmede og de med Downs syndrom. Å åpne for slike fosterdiagnostiske tester vil dermed innebære et klart brudd med samfunnets forpliktelse på alle menneskers likeverd.

Som politikere har vi et stort ansvar for å diskutere rammene for hvordan staten legger til rette for at barn skal bli til. Vi vil kjempe for at samfunnet vårt alltid skal ha plass til alle mennesker, også de som er annerledes eller har sykdommer eller diagnoser. For KrF er det ikke et argument at fordi noe er teknologisk mulig, så bør det tillates. Etikken må styre teknikken, ikke motsatt.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter