Mens samfunnet ellers tar lange steg for at barn skal knytte tettere bånd til far, håper man at akkurat disse barna vil klare seg godt uten, skriver Fløan om assistert befruktning av enslige mødre.  Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix (ILLUSTRASJON)

Alle barn må ha rett til foreldrene sine

Red.anm.: Denne saken skal behandles i Stortinget 26. mai.

Om noen uker vil ikke alle barn i Norge lenger ha rett til begge foreldrene sine.

Stortinget skal snart behandle en rekke endringer i bioteknologiloven, som Arbeiderpartiet, SV og Frp vil stemme igjennom. En av lovendringene som knapt har vært omtalt, er å tillate assistert befruktning av enslige kvinner. Om dette er det nok motstridende følelser innad i mitt parti, Høyre, så det følgende er mitt personlige syn.

Erik Fløan er lokalpolitiker for Høyre i Trondheim.  Foto: Terje Svaan

LES OGSÅ: Slik blir den nye bioteknologiloven

Jeg har forståelse for de som ønsker seg barn, men som av ulike grunner mangler en partner. Jeg tror at en enslig kvinne som går så langt å la seg befrukte med donorsæd, har et sterkt ønske om barn og vil bli en god mor. Det er også innlysende at alle barn, uansett hvordan de er blitt til, har det samme menneskeverdet. Ankepunktet mot assistert befruktning for enslige kvinner er ikke kvinnen, men at barnet vil være sårbart med bare én forelder.

Ingen kan forutse helt hvordan livet vil bli. Det vil alltid være slik at en del barn vokser opp uten den ene av foreldrene. Barn vil alltid være sårbare for foreldrenes velbefinnende. Assistert befruktning kan heller ikke sidestilles med at enslige adopterer. Det er forskjell på å sørge så godt vi kan for barn som allerede er født, og det å bestemme før unnfangelsen at barn ikke skal ha rett til den ene av foreldrene sine.

LES MER: Regjeringens forslag: -Regjeringen svikter kvinnene

Mens samfunnet ellers tar lange steg for at barn skal knytte tettere bånd til far, håper man at akkurat disse barna vil klare seg godt uten. De vil ikke ha rett til farens arv, bidrag eller omsorg i oppveksten. Barnet vil ikke engang ha rett til en far som tar vare på det, om moren ikke lenger kan. Halve slekten er utdefinert. Ja, barnet vil få rett til å vite hvem sæddonoren er når det fyller 15 år, men donoren vil aldri ha noe foreldreansvar.

En dag vil barnet bli voksent og reflektere over eksistensielle spørsmål som «hvor kommer jeg fra» og «hvem har gjort meg til den jeg er». Vi kan ikke vite hva de vil føle om det, men vi som allerede er født, bør tenke oss om før vi gjør noe som vi ikke kan ta tilbake.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter