Forandringsfabrikken ved skoleproffene Mathilde, Tavar, Rasmus, Kristian, Hamda, Maya, Thomas, Attila og fabrikkleder Marit Sanner stiller seg bak denne kronikken.   Foto: forandringsfabrikken

Anmerkninger ødelegger trygghet - ordningen må ta slutt!

Bygd på kunnskap direkte fra barn, forskning og også erfaring fra mange lærere må ordningen med anmerkning nå ta slutt.

Vi ser politikerne i Trondheim diskutere anmerkninger, ordens- og oppførselskarakter og ordensreglement. Dette er viktig. For at barn og unge best mulig skal lære og trives på skolen, må de være trygge. For at de skal være trygge, må de voksne ha god kunnskap om hvorfor barn gjør og hvordan møte de klokt. Råd fra barn og unge, sammen med voksne som vil forstå og finne løsninger, kan løse dette.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret i direkte møter med 6200 elever rundt i Norge, systematisk hentet inn erfaringer og råd til hva som skal til for at de lærer bra og om når skolen kjennes trygg og utrygg. Svarene fra elever i Trøndelag skiller seg ikke fra hovedfunnene i undersøkelsen. Kunnskapen direkte fra barn er klinkende klar: For at alle elever skal lære godt, må skolen være trygg for alle. Uro eller oppførsel som gjør dumt eller vondt mot andre, må stoppes. Men det må stoppes på en måte som ikke lager mer utrygghet og vondt.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no

Alle barn i alle klasser kan i løpet av skoletida oppleve vanskelige eller vonde hendelser. For noen er det alltid sånn. Det kan handle om sykdom eller død i familien, samlivsbrudd, mobbing, opplevelse av å bli forskjellsbehandlet av lærere, vanskelige eller vonde ting som skjer hjemme. Ingen barn våkner med ønske om å gjøre dumt eller vondt. Men barn kan våkne med følelser som sorg, uro, ensomhet, redsel eller sinne. Det kan gjøre at barn kommer for sent, glemmer, mangler konsentrasjon, trekker seg inn i seg selv, slenger stygge kommentarer til medelever eller lærere, gjør dumme eller vonde handlinger. I 2020 håper vi at Trondheimskolen vil ønske å møte dette på en måte som sikrer mer trygghet i klassene og mer læring.

Les innlegget som startet debatten: Anmerkninger fungerer ikke etter hensikten

Ordningene med anmerkninger og oppførselskarakterer har overlevd lenge. De brukes knapt på arbeidsplasser, for å sikre produksjon og arbeidslyst. Hvorfor tenker vi at dette er bra for barn? Funnene i undersøkelser Forandringsfabrikken har gjort viser at når anmerkninger brukes, hjelper det lite. I stedet kan det lage sår i barn. Barn som vil prestere høyt, kan bli redde for å gjøre feil. Barn som har det bra og gjør som de skal, får sjelden og trenger ikke anmerkninger. Barn som gjør dumme eller vonde handlinger, får anmerkninger. Etter å ha fått noen, kan det se ut som de slutter å bry seg. De må beskytte seg mot at voksne ikke forstår. Noen bråker mer, andre blir frekkere, noen lukker seg helt igjen, noen begynner å gjøre vondt mot seg selv. Noen flykter ved hjelp av rus, fra å få mer kjeft eller å føle at de mislykkes.

LES OGSÅ: En direkte inngripen i lærernes autonomi

Barn og unge kan forstå at hensikten med anmerkninger er å sette rammer for og vise elevene hva som er rett og galt. Anmerkninger oppleves som en overfladisk måte å straffe noen, som inni seg er urolig, redde, lei seg eller ensomme. De kan bidra til å gjøre vondt verre. Det ødelegger trygghet og kontakt mellom elever og lærere. En hoveddel av elevene svarer at de opplever at lærere bruker anmerkninger som en trussel. Kanskje har de ikke bedre verktøy eller måter å møte elevene på. Dette må de få hjelp til, elevene forstår at skolen også må oppleves trygg for de voksne.

LES OGSÅ: Likestilling i det offentlige rom

LES OGSÅ: Selv i verdens nest mest likestilte land må vi kjempe for likestilling mellom kjønnene

De fleste elever svarer at de først og fremst trenger å bli møtt av voksne som forstår at barn som gjør dumme eller vonde handlinger, ikke vil vondt. De trenger å bli møtt med setninger som viser at de forstår at de ikke er slemme og ikke vil vondt, selv om de gjør noe dumt. Det vil forandre mye, er et av hovedsvarene fra barn. Elever trenger også å prate med voksne som forstår. Sammen kan de bestemme nyttige og langsiktige tiltak som funker. Elever sier at får respekt for lærere som klarer å skape ro uten å gi anmerkninger, og at det er lettere å lære av en de har respekt for.

Bygd på kunnskap direkte fra barn, forskning og også erfaring fra mange lærere, må ordningen med anmerkning nå ta slutt. Ingen kunnskap som vi kjenner til, viser at anmerkninger funker. Fokuset må flyttes til å samarbeide med eleven om nyttige og langsiktige løsninger. Barn som har det vanskelig og vondt trenger en skole som forstår at det ikke fins barn som vil vondt, bare barn som kan ha det vondt. Denne forståelsen må være grunnlaget for framtidas skole.

DEBATTEN OM ANMERKNINGER I SKOLEN:

Mona Berger (SV) og Gjermund Gorset (Ap): Anmerkninger fungerer ikke etter hensikten

Geirmund Lykke (KrF): Anmerkninger skal ikke være straff

Gry Tingstad (Utdanningsforbundet): En direkte inngripen i lærernes autonomi

Trygve Bragstad (H) og Marte Løvik: Debatten om anmerkninger i skolen må handle om hva de brukes til

Mona Berger (SV) og Gjermund Gorset (Ap): Lytt til barn og unge - anmerkninger bør fjernes

Geir Røsvoll og Gry Tingstad (Utdanningsforbundet): Tillitsreform i det blå

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter