Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister Erna Solberg på hilser på barnehagebarn i Oslo. Nå må barna få hjelp til å forstå, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Nå må skolen hjelpe barna til å forstå korona og medieverden

Mange barn og ungdom har i flere uker vært med på et eksperiment der foreldrene har prøvd seg som lærere og de har vært uten sitt vanlige nettverk med jevnaldrende. Nå skal de yngste barna tilbake til skolen, og vi får tro de som er litt eldre kommer etter snart. Da er det viktig at lærerne hjelper dem å forstå hva som har skjedd i verden.

LES OGSÅ: Når frykten har tatt over, har ikke hjernen rom for å se fakta

Medieforskeren Andreas Hepp hevder at vi lever i en medialisert kultur – noe vi alle så og si kjenner på kroppen, nemlig at moderne kommunikasjonsmedier får økende betydning innen flere og flere områder i kulturen vår, samtidig som disse områdene endrer seg drastisk. Dette har blitt spesielt tydelig i den tiden vi nå er inne i. Vi har vært mer isolerte fra hverandre rent fysisk, men på grunn av moderne medier har vi likevel vært tilkoblet verden via en rekke ulike verktøy og plattformer.

Stig Hjarvard sier at medialisering bidrar til at medienes logikk, retorikk og virkemidler er helt essensielt for hvordan vi forstår verden. Dette ser vi også i koronatiden. Vi får nærmest overveldende mengder med informasjon om koronavirusets situasjon verden over, som kan være utfordrende å forholde seg til, spesielt for barn.

LES OGSÅ: Vi må ikke ta livet av elevenes lærelyst

Nyheter og mediehistorier om koronaviruset viser hvor viktig kompetanse i kritisk lesning og kildekritikk er. Det er ikke mangel på falske nyheter og konspirasjonsnyheter, og sjelden har flere «eksperter» uttalt seg i mediene enn nå. Å skille mellom god og mindre god informasjon er da slett ikke enkelt. Her har skolen en viktig rolle i å utvikle ikke bare digitale ferdigheter hos elevene, men også mediekompetanse og kompetanse i «moderne kildekritikk». Slik kompetanse kommer ikke av seg selv.

Forskning viser riktignok at en del digitale ferdigheter kan tilegnes i fritiden så og si uten hjelp fra voksne, men slett ikke alt, og det gjelder ikke alle barn. Forskningen viser tydelig at mer avansert digital kompetanse, som handler om kritisk lesning, analyse og sammenlikning av kilder er noe barn og unge trenger veiledning for å utvikle.

LES OGSÅ: Verden endres raskere enn du klarer å si «kjeks»

Nyhetene om viruset kan regnes som krisenyheter. Forskning viser at krisenyheter er noe av det som skremmer barn aller mest. Samtidig er vi så heldige at vi lever i et land der vi har Supernytt og andre aktører som ser at barn har behov for og rett til informasjon. Det har vekket internasjonal interesse at den norske regjeringen har en egen pressekonferanse for barn.

Barn har stor kapasitet til å forstå hva som skjer rundt dem, men ingen barn er i dag uberørt av «viruset». Skolen er derfor en svært viktig arena for fri, kritisk og relevant refleksjon rundt dagsaktuelle tema som koronaviruset. Når mange elever nå kommer tilbake til skolen, må lærerne ta tak i dette. Jeg håper lærerne bruker tid og rom til å snakke om, lære om og reflektere rundt den helt spesielle tiden vi er inne i.

Jeg tror ikke at barn nødvendigvis er traumatiserte, men jeg tror de trenger hjelp til å forstå det store bildet, og til å plassere den siste tiden i et historisk perspektiv, selvsagt avhengig av barnets alder og forutsetninger. Skolen har dessuten et spesielt ansvar for å tilrettelegge for refleksjon og læring for de barn og unge som av ulike grunner ikke har mulighet til diskusjon om slike tema hjemme.

På den måten kan krisetider være kilde til læring, forståelse og utvikling.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter