Det er blitt en del oppmerksomhet rundt oljefondets nye leder, og i den forlengelse, inntektsnivået og pengebruken i finansnæringen generelt, skriver debattanten.  Foto: scanpix|

Kanskje trenger ikke oljefondet noen ny sjef?

I forbindelse med koronakrisa har det blitt satt et nytt og viktig fokus på hvilke jobber som er viktige for at samfunnet skal gå rundt. Alt fra bønder, butikkansatte, renholdere, lærer, helsepersonell og mange andre har fått mye skryt for den viktige jobben de gjør. Men ikke noe lønnsopprykk. For gjennomgående, med enkelte unntak, er ikke de viktigste jobbene for samfunnet særlig godt betalt.

Samtidig har det også blitt gitt ny oppmerksomhet til David Graebers begrep «bullshit jobs» - jobber, som ofte innebærer ulike former for papirflytting, som ikke har noen synlige konsekvenser for samfunnet. (Hvor annerledes ville arbeidshverdagen din egentlig vært dersom dere hadde latt være å kjøre den strategiprosessen i fjor, og ikke hadde brukt 10 møter på å blitt enige om ny visjon og nye verdier for virksomheten?)

Det meste ser ut til å peke mot at deler av finansbransjen er lite annet enn overbetalte astrologer, skriver Ronny Kjelsberg.   Foto: Kjell A. Olsen

LES OGSÅ: Velkommen til midtnorskdebatt.no!

Så har det også blitt en del oppmerksomhet rundt oljefondets nye leder, og i den forlengelse, inntektsnivået og pengebruken i finansnæringen generelt. For i motsetning til de samfunnskritiske jobbene, har de som sitter og vurderer hvilke aksjer som skal kjøpes og selges når, generelt svært gode inntekter. Men er ikke de også viktige?

Det er mange yrkesgrupper som forsøker å spå i framtida. Astrologer og andre typer nyreligiøse spåmenn er en. Meteorologer og klimaforskere en annen. De fleste er nok enige i at mens førstnevnte er tull og tøys, er sistnevnte i all hovedsak seriøs forskning.

LES OGSÅ: Raser alt nå, etter Frps exit fra regjering?

Hvor stiller så aksjemeglerne seg? Er de mest som meteorologene eller astrologene? Det er det faktisk flere som har undersøkt. I boka «The Drunkards Walk» går Leonard Mlodinow gjennom hvordan vi mennesker generelt undervurderer tilfeldighetenes spill og ser mønstre der ingen finnes. Han tar også for seg tilgjengelig forskning på aksjemarkedet, og konkluderer med at «det er mye bevis for at bevegelsene i aksjemarkedet er tilfeldige - eller så nært tilfeldige at med mindre du har innsideinformasjon kan ikke profitten ved å avvike fra tilfeldighetene betale for transaksjonskostnadene.» (side 176) (Det samme gjelder forøvrig topplederes påvirkning på bedrifters resultater, men det er en annen diskusjon.)

LES OGSÅ: Skryt til bussjåføren på nattbuss 109 lørdag

Og han er ikke den eneste som har kommet til den konklusjonen. I enkelte høytlønte miljø er det vanlig å rettferdiggjøre lønnsnivået med det amerikanske ordtaket «If you pay peanuts, you get monkeys». Det de glemmer å si er at orangutangen Matu knivet på samme nivå som ekspertene da han deltok i aksje-NM i 2015. Så kanskje er ikke peanøtter så dumt? Det samme ser vi fra finansavisen Morningstars sammenligninger mellom aktivt og passivt forvaltede fond. Jevnt over klarer under halvparten av de aktive fondene å slå sine passive konkurrenter. Men oljefondet er vel et unntak? Det ser ikke slik ut. En undersøkelse fra 2017 viste at fondet tapte 10 milliarder i året på den delen av porteføljen som blir aktivt forvaltet.

LES OGSÅ: Hvor er dugnadsånden, Erna?

Det meste ser altså ut til å peke mot at deler av finansbransjen er lite annet enn overbetalte astrologer. De gjetter på en markedsutvikling, treffer omtrent like bra som man skulle forvente ved tilfeldigheter, og hever million- eller endog milliardlønn. De driver ingen samfunnskritisk virksomhet. De har tvert imot en «bullshit job». De tilhører de alternativmiljøene man ofte kaller pseudovitenskapelige i likhet med homeopater og de som leser beskjeder fra fjerne planeter i kornsirkler. Hadde de jobbet med menneskekroppen hadde markedsføringen deres vært lovstridig.

Dette kan man jo synes er trist, men kanskje er det en god nyhet. Her ligger nemlig løsningen på skvisen oljefondet og Norges Bank har kommet i. For kanskje trenger oljefondet rett og slett ingen ny sjef? Uten aktiv forvaltning blir behovet for menneskelig finansiell arbeidskraft kraftig redusert, og vi kan kanskje like godt sette ut forvaltningsjobben til en robot, og den krever ikke annen betaling enn litt strøm. Det koster neppe mer enn litt peanøtter. Pengene vi sparer kan lønne noen av de som gjør viktige samfunnsoppgaver til dårlig betaling.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter