Mye er annerledes denne 1. mai sammenliknet med i fjor. Men slagordene og fanene bør fortsatt holdes høyt, skriver debattantene.   Foto: Christine Schefte (1. mai-toget 2019 - illustrasjon)

Solidaritet og trygghet, i og etter krisetid

De siste ukene har koronapandemien og behovet for smitteverntiltak gjort det nødvendig å finne nye måter å organisere offentlige og samfunnskritiske tjenester på. Mennesker og grupper i sårbare situasjoner er ekstra utsatt i denne krisetiden, og skal fortsatt ivaretas.

Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere som jobber i helse-, omsorgs- og sosialtjenestens frontlinje. Våre medlemmer har jobbet for å etablere gode rutiner for at viktige funksjoner blir ivaretatt til tross for endrede rammer.

Det er en krevende oppgave, men med god kompetanse og erfaring i å arbeide systematisk i komplekse saker, har vi vært godt rustet til å håndtere krisen. Tilbakemeldingene vi har fått fra tillitsvalgte i organisasjonen, tyder på enhetene langt på vei har lykkes i å ivareta viktige samfunnsfunksjoner i en dramatisk tid.

Les også: Når frykten har tatt over, har ikke hjernen rom for å se fakta

Vi vil rette en stor takk til våre medlemmer for innsatsen som er lagt ned for å gjøre det mulig!

Da samfunnet stengte ned, samarbeidende instanser reduserte sin drift og bekymringen for barn og familier økte, ble vi svært prisgitt de ressursene barnevernet har. Det har vært behov for å sikre mennesker uten fast bosted et trygt sted å være ved behov for karantene. Mennesker med utviklingshemming har hatt et særskilt behov for trygge rammer og en forutsigbar situasjon.

Ansatte i Nav har lagt ned en stor innsats for å håndtere økt pågang, blant annet gjennom innføringen av det digitale søknadssystemet Digisos. Ansatte innen rus og psykisk helse som har funnet nye måter å gi oppfølging på når de tradisjonelle møtestedene har stengt. Tusen takk til alle helse- og sosialarbeidere som står opp for trygghet i krisetid!

Les også: Da krigen kom til Norge, var vi helt uforberedt

Samtidig vil vi også benytte anledningen til å minne hverandre om at vi foreløpig ikke kjenner til de langsiktige konsekvensene av pandemien. Til nå har mer enn 27 000 personer søkt dagpenger som følge av permitteringer i Trøndelag.

Vi vet at arbeidsløshet rammer skjevt. Personer med lav utdanning, dårlige norskferdigheter og helseutfordringer er de som først presses ut av arbeidsmarkedet i nedgangstider. Det er belastende å leve med lav inntekt over tid, og vi må være forberedt på at flere vil oppleve utfordringer knyttet til blant annet økonomi, bolig, somatisk og psykisk helse, rus, vold, samliv og sosial deltakelse for barn. Sammensatte vansker krever helhetlige tiltak, hvor sosialfaglig perspektiv er viktig.

Årets 1. mai-markering bærer preg av den spesielle situasjonen vi befinner oss i. Flere enn på lenge er avhengig av offentlige velferdsordninger og en sterk velferdsstat. La oss holde solidaritetsfanen høyt også etter at smitteverntiltakene opphører. Økonomiske ytelser må være på et nivå familier og enslige kan leve av, og sosialt arbeid i tjenestene må styrkes, slik at vi har ressurser til å forebygge og redusere psykososiale problemer i tida som kommer.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter