Jeg forstår ønsket om et navn å knytte meningene til. Men når jeg eller andre i avdelingen skriver en lederartikkel, er det altså ikke vårt personlige synspunkt vi målbærer, skriver Kato Nykvist.  Foto: Christine Schefte

Politisk redaktør: Et forsvar for den usignerte lederartikkel

Flere har stilt spørsmål ved vår praksis med usignerte lederartikler. I et svar til Atle Fredlund 20. april, opplyste jeg at «Adresseavisens lederartikler reflekterer avisas holdning, ikke en enkelt redaktørs eller medarbeiders mening».

Fredlund svarte at den omforente leder neppe føres i pennen av flere personer. Han mener det ville økt både interessen og respekten for innholdet om denne personens navn framsto under fullt navn. Usignerte lederartikler er hovedregelen i norsk presse. Med ujevne mellomrom rettes det kritikk mot denne praksisen, gjerne når lederartikkelen inntar et kontroversielt standpunkt. I en slik situasjon i 2013 skrev daværende kommentator Frank Rossavik i Bergens Tidende et forsvar for «mysteriet på side to»: «Når jeg og andre skriver lederartikler, gir vi ikke uttrykk for vårt personlige syn. Det vi formidler, er synet vi mener følger av avisens publistiske idé.»

HER kan du lese alle Adresseavisens lederartikler.

Adresseavisen er en partipolitisk uavhengig avis, med et konservativt grunnsyn. Konservatisme er et samlebegrep som rommer mye, og som i mange tilfeller må tolkes inngående når vi tar stilling til ulike saker. I kommentaravdelingen, som har fått delegert oppgaven med å formulere avisens synspunkter, tar vi disse diskusjonene i fellesskap. I denne prosessen konsulterer vi sjefredaktøren dersom det er nødvendig. Uansett er ansvaret for det som til slutt publiseres, sjefredaktørens alene. Hun leser alle lederartiklene på forhånd.

Jeg forstår ønsket om et navn å knytte meningene til. Men når jeg eller andre i avdelingen skriver en lederartikkel, er det altså ikke vårt personlige synspunkt vi målbærer. Dermed vil det også være misvisende å signere. I et annet leserinnlegg stiller Frode Dalsvåg spørsmål om kommentatorenes rolle. Han bet seg merke i at undertegnede i svaret til Fredlund oppga at kommentarartiklene reflekterer skribentenes egen holdning, og spør blant annet hvorfor leserne skal pådyttes disse meningene daglig.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Det kan være lett å blande avisas mening og en kommentator eller en debattants mening. Avisas mening står i de usignerte lederartiklene. Kommentar- eller debattartiklene står for de enkelte skribentenes egen regning. Når jeg skriver kommentarer, er det mitt syn jeg forfekter.

I Adresseavisen er vi opptatt av en bred debatt med et mangfold av stemmer. I tillegg til våre egne kommentarer publiserer vi daglig leserbrev og kronikker. Vi har også faste spaltister. Å bidra til debatt er et viktig samfunnsoppdrag.

Vi ønsker debatt om våre kommentarer og analyser. Vi ser at mange av innleggene på vår debattplattform – Midtnorsk debatt – tar utgangspunkt i våre kommentarer i avisa. Jeg synes det nettopp viser formålet med kommentarjournalistikk, at det bidrar til å skape eller videreutvikle debatt.

Debattens gang:

Atle Fredlund: Hvorfor signeres ikke lederartikler?

Svaret fra Kato Nykvist: Usignerte ledere i Adresseavisen

Replikk fra Fredlund: Jeg er ikke enig i avisens holdning

Frode Dalsvåg: Hvem mener noe om og i Adressa?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter